Hilde Østby

Hilde Østby (f. 1975) er idéhistoriker, forfatter, journalist og tidligere forlagsredaktør. Hun debuterte i 2013 med den kritikerroste romanen Leksikon om lengsel.

Kim Haugen

Rannveig Revhaug

Rannveig Revhaug (f. 1980) debuterte i 2010 med IRL; en roman hvor grensene mellom dagligliv, spill og fantasi var opphevet. I 2014 utga hun novellesamlingen Passasjer.

Gine Cornelia Pedersen

Gine Cornelia Pedersen (f. 1986) fikk Tarjei Vesaas debutantpris for den kritikerroste romanen Null i 2013, som siden utkom på engelsk og tysk. Deretter fulgte Kjærlighetshistorie (2015), Vår i det hinsidige (2018), Åtte (2022), Jeg skal hente deg (2024), og våren 2025 utkommer romanen Jeg kommer etter .Gine Cornelia Pedersen er også skuespiller, og er blant annet kjent for roller i TV-serier som Unge lovende, Valkyrien og Sigurd fåkke pult.

Andrea Bræin Hovig

Andrea Bræin Hovig (f.1973) er skuespiller og barnebokforfatter. Hun vært ansatt ved flere norske teatre, for tiden ved Nationaltheatret. Bræin Hovig har også medvirket i en rekke filmer og tv-serier. I 2000 mottok hun Anders Jahres kulturpris, og i 2003 gav hun ut musikalplaten "Hjertetvinner".

Brynjulf Jung Tjønn

Brynjulf Jung Tjønn (f. 1980) er en kritikerrost og allsidig forfatter, som skriver for både barn, ungdom og voksne. Han er oppvokst i Feios i Sogn og Fjordane, men har bodd mesteparten av sitt voksne liv i Oslo. I 2002 debuterte han med romanen Eg kom for å elske. Han har senere utgitt flere romaner og diktsamlinger for voksne. Blant romanene kan nevnes de kritikerroste Kinamann (2011), Alt det lyse og alt det mørke (2017) – og Kvar dag skal vi vere så modige (2021), som ble belønnet med P2-lytternes gjeve romanpris. I 2022 kom diktsamlingen Kvit, norsk mann, som traff både kritikerne og et bredt publikum, og raskt ble trykket i flere opplag. VGs begeistrede anmelder, Trine Saugstad Hatlen, beskrev blant annet Kvit, norsk mann slik «... en knyttneve av en bok (...) noe av det sterkeste jeg har lest» – og ga den terningkast 6! Boken ble tildelt Ungdommens kritikerpris, Kritikerprisen for beste voksenbok og Nynorsk litteraturpris. I juryens begrunnelse kan man blant annet lese: «Det er en samling vonde og kloke – men tidvis også morsomme – dikt om norsk oppvekst og norsk rasisme. Gripende, rystende og viktig ...»Brynjulf Jung Tjønn debuterte som barnebokforfatter i 2009 med den kritikerroste I morgen skal vi sitte i solen. Og i 2013 kom ungdomsromanen Så vakker du er, en bok som både ble nominert til Kulturdepartementets litteraturpris, og tildelt Brageprisen, med følgende beskrivelse fra juryen «... rytmisk, billedsterk og poetisk (...) en bevegende og håpefull fortelling ...» Bildeboken fra 2016, Den finaste historia, illustrert av Øyvind Torseter, ble av Dagbladets anmelder Marie L. Kleve beskrevet slik: «En klassisk allalderbok (...) Tjønn og Torseters eventyrverden er et fascinerende og bevegende univers.» Brynjulf Jung Tjønns forfatterskap speiler hans bakgrunn som adoptivbarn fra et asiatisk land, følelsen av utenforskap og jakten på identitet og tilhørighet. Han skriver ofte mørkt – om barn som opplever omsorgssvikt, men som også finner overlevelsesstrategier og møter voksne som plutselig bryr seg. I tillegg til å være en engasjert og produktiv forfatter og travel familiemann, har Brynjulf Jung Tjønn jobbet som kulturjournalist, litteraturkritiker og som forlagsredaktør i Samlaget og leder av Den norske Forfatterforening.

Birger Emanuelsen

Birger Emanuelsen (f. 1982) debuterte i 2012 og har mottatt flere priser for sitt skjønnlitterære forfatterskap. Han er oppvokst på Tromøya, hvor han i dag bor med sin kone og deres tre barn. Før de forsvinner er hans første sakprosabok.

Kaia Linnea Dahle Nyhus

Kaia Dahle Nyhus (f. 1990) er en kritikerrost og prisbelønnet bildebokskaper, illustratør og forfatter, oppvokst på Tjøme i Færder kommune. Hun debuterte i 2014 med Vil du høre en hemmelighet?, som hun mottok NBUs debutantpris, Trollkrittet, for. Hun har senere utgitt en rekke egne bildebøker, og i løpet av få år etablert seg som en av våre betydeligste bildebokskapere. Hun har også utgitt diktsamlingen Du sier, jeg sier på Flamme forlag (2019). Kaia Dahle Nyhus vakte internasjonal oppsikt med bildeboken Hun som kalles søster (2016), en bok som ble utvalgt til ærefulle White Raven 2017. I 2019 ble hennes bok Verden sa ja! (2018), en original skapelsesberetning, valgt ut til å representer Norge under Frankfurt 2019 av Norla. For Verden sa ja!, mottok hun også Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok (2018). Om denne boken skrev den anerkjente barnebokkritikeren Morten Olsen Haugen, @bokmorten, i sin anmeldelse i Aftenposten blant annet : " ... kan måle seg med danske Inger Christensens legendariske diktsamling Alfabet (1981) (...) Kaia Dahle Nyhus har valgt et stort tema og kommer svært godt ut av det.." Sammen med sin forfattermor, Gro Dahle, har Kaia Dahle Nyhus bidratt som illustratør til en rekke prisbelønte bildebøker, der krevende og vonde temaer utforskes, som Krigen (2013), med barn og skilsmisse som tema, Grevlingdager (2019) som tematiserer skolevegring, og Ollianna (2020), som tar opp kjønn og identitet på en klok og varm måte.

Thomas Lundbo

Thomas Lundbo (f. 1971) debuterte i 2006 med den kritikerroste kortprosasamlingen Det som blir igjen. For Karakterer, etter la Bruyère (2014) ble Lundbo nominert til Brageprisen. Han har òg virket som gjendikter og oversetter, i all hovedsak av nyere fransk litteratur, og ble i 2012 tildelt Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris for sitt oversetterskap.

Kim Hiorthøy

Kim Hiorthøy (f. 1973) har utdannelse fra Kunstakademiet i Trondheim og Danshögskolan i Stockholm, samt kortere studieopphold ved School of Visual Arts i New York og Det Kngl. Danske Kunstakademi i København. Han er billedkunstner, men har også arbeidet som musiker, koreograf, filmfotograf og regissør.

Lars Saabye Christensen

Lars Saabye Christensen er født i Oslo 21. september 1953. Han debuterte med diktsamlingen Historien om Gly (1976), som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Før debuten hadde han allerede flere dikt på trykk, og deltatt i utgivelsen av det litterære undergrunnstidsskriftet Dikt og datt. Sin første roman utga han i 1977 med tittelen Amatøren. Saabye Christensen hevder ofte at alle hans romaner kunne ha båret den samme tittelen. Mennesker som sliter med indre usikkerhet og manglende oversikt over eget liv, som ikke stiller profesjonelt velforberedte i alle livets situasjoner, men velger galt og opptrer klossete – dette er personer han har en stadig tilbakevendende kjærlighet for i sine bøker.Etter Amatøren fulgte ytterligere tre diktsamlinger samt to romaner, deriblant Jokeren, som også ble hovedbok i Bokklubben Nye Bøker (1982). Gjennombruddet kom med Beatles (1984), som er blant de største litterære salgssuksesser i Norge noensinne, og som stadig nye ungdomsgenerasjoner trykker til sitt hjerte. Fortellingen om de fire ungdommene Kim, Seb, Ola og Gunnar, som vokste opp i Oslos nest beste vestkant i en tid full av drømmer og forvirring, inneholder spenning, latter, gråt og gjenkjennelse som knapt noen annen norsk roman i moderne tid. Boken er oversatt til flere språk og har fått strålende mottakelse, spesielt i danske og tyske aviser. Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Beatles til den viktigste roman som var utgitt de siste 25 årene. Beatles ble etter hvert viderført til en trilogi med de litterært sterke Bly (1990) og Bisettelsen (2008). I 2001 kom det episke storverket Halvbroren, som også ble en internasjonal suksess og vant Nordisk Råds Litteraturpris. Hele tiden har Saabye Christensen søkt utfordringer innenfor de fleste sjangre. Han har skrevet dikt, romaner, kriminalromaner, noveller, dramatikk, hørespill, barne- og ungdomsbøker, poetiske reiseskildringer og bildedbøker. Som novelleforfatter står han sterkt. Om Ingens (1992) skrev Aftenpostens anmelder Terje Stemland: "Her finnes perler av iakttagelser, sproglige stjernedryss, rik humor, livsglede, vemod, sårhet, sorg, skamfølelse – hele den menneskelige følelsessfære som bare en betydelig forfatter kan gjøre nærværende, levende." I 1997 kom Den misunnelige frisøren: "Munter og melankolsk, vittig og vemodig, gripende og galgenhumoristisk..." (Øystein Rottem, Dagbladet). Sentralt står også Noen som elsker hverandre fra 1999. Mitt danske album, en memoarbok fra 2010, traff både et norsk og et dansk publikum. I 2012 kom Sluk, en selvbiografisk preget roman som fikk kritikernes anerkjennelse for sin originalitet og fortellerglede. I 2015 ble Saabye Christensen tildelt Brageprisen for romanen Magnet, som både fikk strålende kritikker og ble en salgsuksess. I kvartetten Byens spor (1-4), er handlingen, som i Halvbroren, lagt til Fagerborg i Oslo like etter krigen. Bøkene fikk strålende kritikker og nådde et stort, lesende publikum. Om den første boken Ewald og Maj, skrev danske Information blant annet: "Lars Saabye i sitt ess (...) Én av Nordens aller største forfattere, en historieforteller av Guds nåde.». Lyrikeren Saabye Christensen har vært virksom gjennom hele forfatterskapet. Det er laget flere diktutvalg, bl.a Under en sort paraply (1999), ved Niels Fredrik Dahl, og Hundre og ett dikt (2013), ved Jan Jakob Tønseth, som også har skrevet bokens etterord. Flere av Lars Saabye Christensens romaner er filmatisert. Han har engasjert seg bredt i filmarbeid både med utgangspunkt i egne og andres historier. Blant annet har han skrevet manus til spillefilmen Brennende blomster (1985) og til NRKs store fjernsynsserie Landstrykere, bygget på Knut Hamsuns August-trilogi. Han har skrevet flere filmmanuskripter basert på sine egne romaner, som Herman, Gutten som ville være en av gutta (Ti kniver i hjertet) og Maskeblomstfamilien, og filmmanuskriptet til Telegrafisten basert på Knut Hamsuns Svermere. Den danske filmen Grisen (2009), basert på novellen med samme navn, ble nominert til Oscar for beste kortfilm. Mange av hans stykker er dramatisert, og Chet spiller ikke her var en suksess på flere scener. Sammen med bandet Norsk Utflukt har han utgitt 6 CD'er. Saabye Christensen har engasjert seg for å hjelpe frem nye talenter i norsk litteratur. I en tiårsperiode fra 1986 redigerte han forlagets årlige antologi Signaler, en kanal og et samlingssted for nye litterære stemmer i det litterære miljøet. I forbindelse med hans 60-års dag i 2013 ble Saabye-stipendet opprettet. Stipendet er en oppmuntring til nye, litterære talenter, og deles ut årlig til en av fjorårets debutanter på Cappelen Damm. Lars Saabye Christensen er her suveren, som eneste jurymedlem. I 2006 utnevnte H.M. Kongen Lars Saabye Christensen til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for fortjenestefull innsats for norsk litteratur. I 2018 fikk han Oslo bys høyeste utmerkelse, St. Hallvard-medaljen, for sitt produktive forfatterskap gjennom over 40 år, hvor handlingen i mange av bøkene er lagt til Oslo, forfatterens egen by.Lars Saabye Christensens nyter stor respekt over store deler av verden. Bøkene hans er oversatt til 36 språk. «Kanskje er Saabye Christensen en av de forfatterne som best har klart å kombinere bred leserapell med fremragende litterær kvalitet.» Per Thomas Andersen: Norsk litteraturhistorie, 2. utgave.

Espen Sandvik

Nils Christian Moe-Repstad

Nils Chr. Moe-Repstad (1972–2022) utga elleve diktsamlinger og er gjendiktet til flere språk, deriblant fransk, tysk, nederlandsk og russisk. I 2020 ble han tildelt Doblougprisen for sitt forfatterskap. Han var også nominert til Brageprisen og Kritikerprisen. Moe-Repstad var involvert i en rekke musikalske prosjekter, blant annet med musikerne Arve Henriksen, Jan Bang, Erik Honoré, Nils Petter Molvær og David Sylvian.

Heidi Sævareid

Heidi Sævareid (f. 1984) har tre ganger blitt nominert til Brageprisen for sine ungdomsromaner. I 2013 mottok hun Kulturdepartementets Debutantpris, og i 2015 ble hun tildelt Riksmålsprisen for Slipp hold. I 2020 utkom hennes første roman for voksne, Longyearbyen, som er oversatt til flere språk. Sævareid bor og arbeider i Bristol.

Agnes Kippersund Frogner