Som å gå rundt på Furuset

5455174_2576406

Det er blitt vanlig prosedyre for kulturinteresser og interesserte – eller Gud forby ansatte – å ta fraværet av et tap som en seier, og FrPs tilslutning til norsk venstreside (Rødt, SV, AP) om ikke å legge ned bibliotekene på Bjerke og Nordtvet i Groruddalen i Oslo, blir fort en slik «seier». Noen ny filial på Økern blir det nemlig ikke, «fordi vi er redd økonomien ikke strekker» (Camilla Wilhelmsen, FrP). En replikk som vi velger å tro mangler et «til», at hun er redd økonomien ikke strekker til, for alle vet jo at en økonomi strekker, hvis de eller den som styrer den bare vil (men så var det jo det, da, at man som regel ikke vil strekke økonomier på kulturfeltet – så mangla det kanskje ikke et «til», allikevel?). En annen som er gald for at bibliotekene (noen av dem) foreløpig overlever er Eva fra Linn Strømsborgs roman Furuset fra fjoråret. Det er nesten umulig å tenke seg på henne og forfatteren som skapte henne uten dette (og flere) biblioteker i nærområdene:

«Som å gå rundt på Furuset, i nesten sommer, med ungdommene på hjørnet foran inngangsdøra til senteret, de sitter på benkene, de sparker fotball på parkeringsplassen, de kjøper Cola på butikken og bruspulver på kiosken og blander det i munnen og noen ganger spruter de på hverandre idet jeg går forbi dem, og snur meg når jeg har passert dem, ser dem over skulderen. Jeg var en av dem en gang. Jeg kjente dem som sto der, jeg gikk i samme klasse, vi var kanskje ikke bestevenner, men vi visste hvem hverandre var. De sto her til det ble mørkt, jeg spilte tv-spill med Jo eller satt på rommet mitt og hørte på musikk, leste bøkene jeg lånte på biblioteket, som jeg passerer nå, en buss kjører forbi meg og jeg fortsetter videre.»

Fra Linn Strømsborgs Furuset altså, som før i sommer kom ut i denne fine pocketen.

Relaterte artikler