Flammes nye praktikant intervjuer seg selv

Thomas Espevik

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
hvem er du egentlig
thomas espevik
by litt på deg selv a
thomas espevik ;-)
liker du bøker
ikke alle
har du brent noen
ja
hvilke
kan ikke si
fordi
fordi noen skrev de bøkene
hva er det styggeste du har gjort
kastet blomster jeg fikk fra en jente
fordi
fordi jeg var 17 år og faren min skulle hente meg
du ville ikke at han skulle se blomstene
nei
skjønner
kan dette bli en bok
alt kan bli en bok
velkommen
takk

Elefanten i rommet

Eirik Strandabø

Ulsteinvikingen Eirik Strandabø har gjort det ikke alt for mange gjør når de stanger litt med de skjønnlitterære forlagene: han har laget sitt eget. Forlag, altså. Hvor han redigerer seg selv, binder seg selv, gir ut og selger seg selv. Med sine vakre blå øyne. Vi tok en prat med Eirik sist gang han var stakk innom Flammeloftet.

FF: Hei igjen, Eirik, takk for sist – kanskje du kan si noe om deg og det nye forlaget ditt?
ES: Jeg heter altså Eirik Strandabø og og er både meg selv og Elefant Forlag; jeg lever av å gjøre papir om til penger, fra poet til forlegger, via redaktør, tegner, tusjer, trykker, binder, limer og distribusjonskanal. Ingen av Elefants bøker er eller blir å finne i norske bokhandler, noen kaféer har vært greie nok til å selge dem for meg, men stort sett har jeg faktisk tid til å ta en kaffe med alle kundene mine. Markedet for norsk kortprosa utgitt på egne forlag er tilsynelatende ikke så stort, men bare jeg bruker rolig og klar innestemme og et strengt blikk så hører folk etter, før eller senere: VERDEN, forklart (2011) har solgt 300 eksemplar hittil, og det er ikke kun på grunn av mine vakre, blå øyne. Elefant #2, MIKROKOSMOS (jan. 2015) ble utsolgt gjennom facebook på to timer, før jeg rakk presentere prosjekt og tittel. Opplaget imponerer vel ingen – syv – men alle sammen var håndlagde, illustrerte og individuelt utformede små bøker, helt i stil med det jeg drev med på VERDEN – en bruksanvisning for barn, og jeg håper alle syv kundene ble begeistret. Nå lever jeg av å reise rundt å selge LUFTIGE ORD, eller noe, jeg har lært meg å tegne. Og jeg eier hele salgssummen selv, jeg lever godt på 20 prosent av vennelisten på facebook. Om det er litt juks å ikke bo noe sted – fra nå av sover jeg hos venner og kjente, jeg tar jobber for kost og losji, jeg reiser snart Europa rundt med ryggsekk og forlagskoffert, alltid med noe å selge – så er det ikke noe mindre sant: Jeg har skapt en Elefant med mine egne to hender, jeg har aldri sett en normalkontrakt, vi har ingen samfunnskontrakt, vi trenger ikke fast jobb lenger, bare nok penger til toget til neste sofa i neste land. Jeg syr notatbøker og lager akvarellsett, og postkort, i mai skal jeg selge bøker til turister i Paris. I november baker jeg flatbrød på Sunnmøre. Les mer » 

Hva leser ungdommene… i Kristiansand?

1962680_525083670938756_1226947239_n

Den 12. mars deles Ungdommens Kritikerpris ut i Oslo, og vi er spente som fy, for vi er så heldige at to av Flammes forfattere er nominert denne gangen. Kjersti Wøien Hålands Dommedøgn og Nils Chr. Moe-Repstads 19 forgiftninger er blitt lest av ungdommer fra hele landet og nå skal de altså kåre en vinner av disse to og seks andre nominerte bøker. Ja, vi gleder oss! Og mens vi venter, så kontakta vi skolebiblioteket ved Kristiansands Katedralskole Gimle i hjembyen til Moe-Repstad for å høre hva ungdommen leser der. 

Flamme Forlag: Er det noen lånetoppliste hos dere?
KKG Biblioteket: På utlånstoppen hos oss finner vi for tida bestselgende ungdomsbokforfattere som John Green og Lauren Oliver, men også «voksenbestselgere» som Jojo Moyes og krim. Høyt oppe på lista vår denne måneden finner vi også Agnes Ravatn med Operasjon Sjølvdisiplin. Vi har nemlig snakket varmt for Agnes i forbindelse med et nynorskprosjekt vi har hatt, og er glade for at det viser igjen på utlånsstatistikken! Les mer » 

Min metafor (67)

Ida Løkås

Det er noe med et godt bilde, en slående simile, en perfekt metafor, som rører i oss mennesker. Ikke sant? Vi spør derfor: Hva er din favorittmetafor akkurat nå – og hvorfor? I dag: Ida Løkås.

Jeg svarer: «Livet ditt var en hypotese.» Kanskje ville jeg også gått så langt å tatt med hele sitatet: «Your life was a hypothesis. Those who die old are made of the past. Thinking of them, one thinks of what they have done. Thinking of you, one thinks of what you could have become. You were, and you will remain, made up of possibilities.» – Édouard Levé, Suicide. (Boken, er på utlån for øyeblikket, så måtte ty til google for å finne hele sitatet – men fant det bare på engelsk.)

På hvorfor jeg liker det ville jeg svart: «Fordi det er vakkert.» «Fordi jeg skulle ønske jeg hadde skrevet det.»  «Fordi jeg ikke har hørt det før og det fikk meg til å tenke.»

Men så går jeg inn på nettsiden og begynner å skrolle meg ned gjennom spalten Min metafor. Tenker: «Har alle fått det samme spørsmålet?» «Jeg har ikke så mye mer å si om mitt favorittmetafor.» «Heller ikke om metaforens historie.» «Jeg liker å fatte meg i korthet.»

Det jeg da lurer på: Ønsker du et kort svar som: «Min favorittmetafor er ‘Livet ditt var en hypotese’. Og jeg liker det fordi det er vakkert.» Eller vil du ha noe annet?

Du kommer aldri hjem igjen

Berlin i kveldssol

Berlin og bøkene. To ting som har vært avgjørende for mitt liv de siste årene. Gode hver for seg, aller best sammen. Så her har jeg intet mindre enn våget å forene min kjærlighet til Berlin og til litteraturen i en symfoni av toner og tekst. Dette er en spilleliste for deg som bor i Berlin, som drømmer om det, som stadig vender tilbake, for deg som leser, skriver, lever med bøker. En liste å høre på mens du pakker gode sko og ullgensere og varmer opp til nytt opphold, mens du sitter i en sparsom innredet altbau-leilighet og drikker Club-mate vodka og spiser falafel fra Mo’s to hus bortenfor, mens du prøver å trenge deg gjennom folkemengden på Hermannplatz en fredag ettermiddag på vei til vernissage eller mens du ligger i gresset på Tempelhof med en litt for tynn jakke og litt for kald øl og later som det er sommer. Jeg har, som jeg mener burde være tilfelle ved en hver god spilleliste, jobbet mye med rekkefølgen på sangene og den såkalte dramaturgien. Dette er altså ikke en spilleliste å høre på tilfeldig avspilling. Guten Appetit! – Gina Tandberg

Uka i flammer

uka i flammer

* Vi begynner med Alf Kåre Blindheims kommentar i Bergensavisen mandag, som åpna med følgende brannfakkel: «Alle kan skriver lange og relativt gode bøker,» og vi på Flammeloftet måtte liksom bare sette oss ned og si WOW. Er det sant, Alf Kåre? Da er det jo bare å åpne vinduet, da, og rope til hvem som helst: Hei, du, skriv noe langt og godt så kommer du på høstlista. Alle klarer det. Neida, vi vet at det ikke var Blindheims poeng, egentlig, vi skjønner at han overdrev i en retning for å holde fram forfattere som også behersker det å fatte seg i korthet i den andre. Blant dem vår egen Endre Ruset og hans haikusamling Noriaki, som er særlig aktuell i disse VM-tider.

* Så står vi i heisen med Jonas Gahr Støre, og dette er en helt sann vi-står-i-heisen-sammen-Jonas-Gahr Støre-historie, og vi har allerede trykket inn etasjeknappen vår (5) og JGS trykker ikke inn en alternativ knapp, han bare stiller seg opp og venter, som betyr, tenker vi, at han skal til samme etasje som oss. Hva skal han der? Overgang til Flamme? Men idet vi går av, blir Støre fortsatt stående og før dørene lukker seg ser vi at han trykker på etasjen under (4). Han skulle altså ikke til oss, men ville at vi skulle gå av først? Var det sånn, Jonas? Sympatisk av deg. Og vi tenker: Politikere har kanskje sine øyeblikk, allikevel.

* Og runder av med sentralbanksjef Øystein Olsen som tidligere i uka advarte unge boligkjøpere mot nettopp det: å kjøpe bolig. Med mindre du har penger til det, så klart. Han avslørte også at han gikk på en smell i sine yngre dager, og vil at de unge i dag skal lære av hans eksempel. Før han la til: – Men jeg hadde solid egenkapital da jeg kjøpte, så jeg er egentlig ikke så bekymret. Og da er vi der vi pleier å være, ikke sant? Pengefolket som advarer ikke-pengefolket mot penger. Ikke gjør noe dumt, ikke ta sjanser, sitt stille i båten. Med mindre du er en av oss, da kan du gjøre som du vil.

Når det er sagt, oppfordrer vi ingen å låne til Pipa. Han betaler aldri tilbake, anyways. Bøtta, derimot, er god for en tusing. Og Filla og Kisen og Logen. Dem får du som regel igjen av. Så vær raus, vær grei, stå en ekstra etasje, skriv kort og godt, så ses vi på andre sida av helga. Som alltid.

Flammevåren 2015

flammevåren2015

Flammevåren sparkes aldeles straks i gang med ny roman fra Victoria Durnak og en kortprosasamling fra debutant Inger Wold Lund, før det går slag i slag med ny Gombrowicz-oversettelse, poesi fra Terje Thorsen, Camilla Groth og debutant Atle Håland, en samtalebok med Hans Petter Blad og Liz Køltzow og romaner av både Olav Løkken Reisop og Tiril Broch Aakre. Bøker til å holde deg med selskap hele veien fram til livet bare er blå himmel, badeturer og soft-is. Vi gleder oss og håper dere gjør det samme! 

Les mer om titlene våre her: Vårlista 2015!

Du skal ikke tro at du er først ute

220px-OlavHHaugeCa1940De fleste av oss kjenner til den famøse Janteloven, fra Aksel Sandemoses roman En flyktning krysser sitt spor (1933). Olav H. Hauge skriver i sin fabelaktige dagbok, etter å ha sett loven trykt på nytt i tidsskriftet Syn og Segn: «Jante-lovi ser eg stend uppførd i siste heftet av Syn og Segn, som kom i dag. Nett som ein treng verta minna um noko so sjølvsagt! Den har ein levt under og godteke alle sine dagar. Eg kjende den lovi fyrr eg hadde set henne på prent! Og godteke henne òg.» Så bare rull inn, Aksel. Olav var der lenge før deg.

«Et år med fugler og livet ved siden av dem»

Ung trost_Pocket_Cover_300dpi

Fuglediktene til Geir Gulliksen har blitt flere. Den innbundne utgaven som utkom i fjor høst er tilnærmet tom på lager, og da vi så oss nødt til å trykke boka på nytt, så fikk vi rett og slett enda flere dikt fra Gulliksen selv. «Fuglene fortsatte å holde på rundt meg utover høsten, og dermed fortsatte jeg å skrive dikt selv om boka for lengst var ute. Nå har boka blitt 10 sider lengre, og strekker seg fra januar til desember, et år med fugler og livet ved siden av dem,» sa han selv da vi spurte. Og siden det alltid er fint å høre på hva Geir Gulliksen har å si, så anbefaler jeg (i tillegg til å lese bøkene hans) å høre på Diktafon, der han snakker med Annelita Meinich om fuglediktene sine, som du nå altså kan få kjøpt for bare 129,- i din favorittbokhandel. 

Hør Diktafon her (tilgjengelig fram til midten av mars)

Min metafor (66)

Øyvind HolenDet er noe med et godt bilde, en slående simile, en perfekt metafor, som rører i oss mennesker. Ikke sant? Vi spør derfor: Hva er din favorittmetafor akkurat nå – og hvorfor? I dag: Øyvind Holen.

Jeg synes vi bør ta «hard som betong»-metaforen tilbake fra sportsjournalistene. I dag er det bare fotballbaner og snø som er så hardt, de bekymrede rapportene om byens skakkjørte betongbarn og begeistrede skildringer av betongblomster, kunsten som spirer opp mellom boligblokkene, er så godt som forsvunnet.
 
Du må tilbake til de svenske rap-pionerene The Latin Kings og oslobandet Yeahlove Swans for å finne beskrivelser som «solid fra betongen» (min egen) og «tung og melodiøs fuzz-poesi fra betongen». Heldigvis lever begrepet «betongjungel» fortsatt i beste velgående, brukt om utbyggingsfrykt fra Alta til Sørumsand.
 
Selv har jeg lekt med myten om betongjungelen i «Drabant»-tegneseriene mine, der Groruddalen utelukkende består av blokker, graffiti, dop og vold, mens det i sakprosautgivelsen «Groruddalen: En reiseskildring» går mer i rekkehus, bowling, fyrstekake og lunken kaffe.
 
Det er også verdt å nevne Thomas Hylland Eriksen, hvis første litterære minne er historien der Donald Duck hypnotiseres av en betongblander i 1967. Så la oss stirre inn i betongblanderen sammen!