På Flammekontoret, 1/4/2009.
Et bunnløst svelg åpnet seg foran føttene våre i går formiddag, da nyheten om Stig Sæterbakkens bortgang tilfløt oss. Vi kjente det kalde gufset og rykket bakover. Straks etter var gapet lukket – men en god venn er ikke blant oss mer. Så hva gjør vi? Er det liksom meningen at vi skal gå videre og late som ingenting?
Fra sin kulturelle og geografiske outsiderposisjon har Stig Sæterbakken vært en paradoksalt toneangivende stemme i norsk litteratur. Han er en av få hjemlige forfattere som nyter respekt i alle litterære leirer. Han var en intellektuell av klassisk merke: lynende intelligent, men ikke cerebral; belest, men ikke forlest. Likegyldig om han formidlet eksistensfilosofi eller popsvisker, behandlet han sitt emne med alvor og innlevelse. Og samtidig med en påtakelig letthet – med vidd, med sang, med luft mellom linjene: den lettheten som kjennetegner alle store forfatterskap. Derfor stråler det en paradoksal livskraft fra Stigs tekster, selv når han skildrer sin egen skam og angst.
Stig har vært en av Flammes viktigste støttespillere gjennom fire år. Bare uker etter at forlaget ble stiftet, troppet han opp på kontoret vårt – uklanderlig antrukket, som alltid, og håret kjemmet bakover – med en potensiell debutant og flere ideer til oversettelser. Besøkene ble etter hvert så hyppige at Stig fikk sitt eget stykke kontorinventar: et askebeger til forbrenningsrestene fra hans velduftende cigarillos. Ikke sjelden hadde han med seg små presanger; en bok, en tekst til forlagets nettside, en hjemmebrent cd med låter av bandet Coil.
I vår beundring for Stigs litterære og intellektuelle prestasjoner er det lett å utelate det mest åpenbare: at han var en genuint snill fyr, med sterk, varm utstråling og en grunnleggende skikkelighet i alt han foretok seg. Han forlater dette livet med positiv saldo på alle kontoer. Duften av Stigs cigarillos henger fortsatt igjen i rommet hvor disse linjene blir nedtegnet.
Fredrik Wandrup påpeker i dagens Dagbla’ at det i det siste «er kommet ut påfallende mange oversettelser til norsk av forfattere med tilknytning til det franske forfatterbevegelsen Oulipo», og lister i den forbindelse opp to Flamme-utgivelser: Édouard Levés Selvportrett og Harry Mathews’ Landlig kokekunst fra det sentrale Frankrike. Faktisk kunne han også ha nevnt en tredje, nemlig Malerkunst i Dora, forfattet av Oulipo-gründer François Le Lionnais.
Wandrup er ellers innom Jacques Roubauds diktsamling Noe svart (Oktober), Jean Echenoz’ Løpe (Aschehoug) og Georges Perecs Kunsten og måten å nærme seg avdelingssjefen på for å be om lønnspålegg (Gyldendal). Det er altså ikke helt borti natta å snakke om en «boom». Og oppsvinget er sannelig på tide: Av Oulipo-kretsens sentrale skikkelser er det kun Perec som i noen grad er «bredt presentert» på norsk, riktignok på tre forskjellige forlag – Samlaget var først ute med Ragnar Hovlands oversettelse av W, eller barndomsminnet (1984), før Gyldendal kastet seg over Livet bruksanvisning (1996) og Tingene (1999). Seinere har lille Minuskel forlag oversatt de løse prosastykkene Vinterreisen og En privatsamling (2007).
Av Raymond Queneau – som grunnla Oulipo sammen med nevnte Le Lionnais – fins derimot bare Stiløvingar (1996) og Zazie på metroen (2004) i norsk språkdrakt, hvorimot svenskene kan meske seg med mer sentrale verk som Blå blomster og Pierrot, min venn i sprudlende oversettelser fra Bakhåll förlag. Harry Mathews var inntil nylig bare funnet én oversettelse verdig: Masturbasjonsleksikonet Enkle gleder utkom samme år som Stiløvingar i Mari Lending og Kristin Gjesdals sjarmerende bokrekke «Litterær palimpsest» (1996–2000), og kan for tida leses gratis – sågar av oss med inndratt lånekort – på Nasjonalbibliotekets nettsider.
Vi har mistet vår dyktige redaksjonssekretær til popen, og søker nå hennes erstatter. Arbeidsoppgavene omfatter salg- og pressearbeid, håndtering av ut- og inngående post, administrasjon av Singelklubb-registret, grovsortering av innkomne manuskripter, effektuering av bokbestillinger samt singelproduksjon (stifting, liming, strikking). Erfaring fra redaksjonelle miljøer er vel så viktig som studiepoeng. Søkere må være innforlivet med backkatalogen og forlagets utgivelsesprofil.
* Arbeidstid: etter avtale, men gjennomsnittlig én dag i uka
* Lønn: timebetaling etter avtale
* Tiltredelse: umiddelbart
* Søknadsfrist: 5. februar 2012
Send kortfattet søknad + cv til post (at) flammeforlag (dot) no.
I dag er det 370 år siden Galileo Galilei døde. Galileo var – er – i tillegg en av verdens aller største vitenskapsmenn, også en av våre første forbudte forfattere. Forbudet oppsto etter at han nokså famøst foreslå – i boka Dialogo sopra i due massimi sistemi del mondo – at det er sola, ikke jorda, som er sentrum i universet. Dette ble åpenbart for mye for Inkvisasjonen, som ikke bare forbød Dialogo sopra, men alle GGs tidligere verker, samt alle hans framtidige. Så fikk vi kneblet ham, tenkte de sikkert.
I anledning twelfth night, eller helligtrekongers aften, som er i dag, eller i aften, blåser vi støvet av en av de fine balladene («O Mistress Mine») fra Shakespeares gamle tragikomiske mesterverk av samme navn. På bildet over sitter Ben Kingsley (fra filmen Twelfth Night) på kirketrappa og skal kanskje til å synge nevnte sang? Så tenn juletreet for siste gang, folkens, og stem i:
O mistress mine, where are you roaming?
O stay and hear: your true-love’s coming,
That can sing both high and low:
That can sing both high and low:
Trip no further, pretty sweeting;
Journeys end in lovers’ meeting,
Every wise man’s son doth know.
What is love? ‘Tis not hereafter;
Present mirth hath present laughter;
What’s to come is still unsure:
In delay there lies no plenty;
Then come kiss me, sweet-and-twenty:
Youth’s a stuff will not endure.
I stedet for å bake julekaker, som vi burde ha gjort – speltmakroner, kanskje, eller lavkarbosirupsnipper stekt i belgisk fett – har vi brukt adventstida på å stifte sammen to nye boksingler: Hanne Ørstaviks Samtidighet og Harry Mathews’ Landling kokekunst fra det sentrale Frankrike: Stek av utbenet, rullet, fylt lammebog (farce double). Det siste er en oversatt tekst av Oulipo-bevegelsens fremste ambassadør på amerikansk jord; en middagsoppskrift med iboende utfordringer av gourmetfilosofisk, kjøkkenlogistisk og kondisjonsmessig art. Synes du Jamie Oliver godt kunne holdt litt kjeft iblant? Han møter sin overmann i Harry Mathews – for hvem digresjoner har langt større gastronomisk relevans enn steketemperaturer.
Hanne Ørstavik, på sin side, har skrevet sitt (kanskje?) første «essay» noensinne: I 2001 bidro hun i Flamme på!, fanzinen som er opphav til nærværende forlag, med en korttekst kalt «Glassset». I Samtidighet bruker hun denne teksten til å undersøke hvordan hennes egen tenkning rundt kunst har endret seg de siste ti årene. Som et appendiks trykkes også «Blå badeballade», en énakter Ørstavik nedtegnet ved Forfatterstudiet i Bø våren 1994, og som aldri tidligere er publisert.
Begge singler er så ferske at vi ikke har rukket å få dem inn i katalogen ennå. De er sendt ut til Singelklubben, og fins foreløpig bare i salg ved Tronsmo i Oslo. Sving innom lillejulaften/julaften om du er i beit for en siste-liten-gave!
To those who in all times have sought truth and who have told it in their art or in their living, who died in honor.
To those of all times who have sought truth and who failed to tell it in their art or in their lives, and who now are dead.
To those who died in the high and humble knowledge of God … young children and those of hurt mind; and to all saints unsainted.
To those unremembered who have died in no glory of peace nor hope nor thought of any glory: to those who died in sorrow, and in kindness, and in bravery; to those who died in violence suddenly, and to all that saw not death upon them; to those who died virgin, or barren; to those who died in the time of the joy of their strength; to those who took their own lives into the earth; to those who died in deadly sin.
Landet jag försökte leva i
har gått sönder
Kanske berodde det
på människor som jag
som vägrade tjäna
det allmännas bästa
som söp och skrev dikter
och låg med fel personer
Kanske berodde det på något helt annat
Världen har gått sönder
Kanske berodde det
på girighet och hunger
eller på en mycket större brist
Kanske är det så enkelt att det är svårt att förstå
– Peter Lindforss 14/12/2011
Årets bøker med 12,5% rabatt! Backlist med avslag på 50–75%! Klikk her for fullstendig tilbudsliste. Folkens: Dette er alle tiders mulighet til planmessig, ikke-oppkavet juleshopping. Kanskje blir det til og med koselig.
NB! Fordi Gloria Flames midlertidig har måttet stenge, blir arrangementet flyttet til 2. etasje på Dattera til Hagen – like borti gata.
