Sommerdagbok: Arne Garborg

foto av FF

Dagen etter, jonsokaften, var eg i Ålesund … Og eg fekk sjå mykje av Sunnmøre – som er anna til storfin fjellheim enn eg fyrr hev drøymt om: fysst på ei ferd til Hjørundfjord; so på ei ferd ut-til eit par av øyane (på Flemsøy råka eg bror til Olaus Fjørtoft og såg tuftine av den garden der han vaks upp); so på ferdi til Volda. Og sistpå, då eg fór frå Sunnmøre til Nordfjord, fekk eg Geiranger med.

Det er fjordar og fjordarmar i kross og i krok all stad, og ikring, og millom, fjordane, den rikaste, finaste, mest form-rike fjellheimen ein nokon stad kann sjå; det er eit skulpturverk i gneis heile Sunnmøre.

Aldri ser ein maken til leik med formir nokon stad; det er borgir med sine tårn og sine tun, og festningsverk med sine murar og tindar;mange stadir såg eg liksom kjempur som stod og held vakt, eller flokkar, radir, som rykte fram til strid; stundom vart sjølve fjelli til gudar eller troll, med horn halvt sekkte til stanging; eller det var profetar på himilferd.

(Sunnmøre, 13/7/1910)

Henta fra Dagbøker fra Labråten av Arne Garborg.

Sommerdagbok: Erlend Wichne

frida frosk

I dag en frosk

På veien jeg sykler til jobb
nå i sommer, lå det
i dag en frosk
like stor som
knyttneven min
er like stor som hjertet ditt.

(Mandal, 19:10; 23/7/2015)

Erlend Wichne debuterer i august med diktsamlinga Hav, sløyd.

Sommerdagbok: Atle Håland

vktbua, kristsand

mens jeg skriver

det er lørdag og
jeg får ikke til å skrive, eller
jeg prøver å beskrive deg, men
bestemmer meg for å gå ut
stikker på Vaktbua for å danse litt og
der er du
danser
innimellom alle og er den eneste synlige
jeg går over til baren og kjøper en øl
snakker med S
snakker med Ø
med G
sjekker at du fortsatt er der
du er der og
ølen er tom og
K setter på en jævla bra sang
jeg går over til deg
du smiler, og du
gjør plass på gulvet
vi danser og
tøffer oss
etterlikner de andre, eller
etterlikner de oss?
M kommer over
han går i dress og
skjærer grimaser
får oss til å le
vi går ut
du bommer en røyk av noen
jeg vitser
fisker etter latteren din
står og keiter meg ut
tar meg til håret
du tar deg til leppene
S kommer bort med en øl
vi deler den
danser litt til, du
danser meg galen
og det stenger, vi går
mot meg
du holder rundt livet mitt
som før
og selv om du går i morra
har jeg deg
i kveld
har jeg deg nå

(Kristiansand, 21:43, 18.07.2015)

Atle Håland debuterte tidligere i år med diktsamlinga Han.

Sommerdagbok: Victoria Durnak

maaker

00.05
skvi skvii skviiii

00.37
skviiiiiiii skvi skvi skviiiiiiiiii

01.13
skviiiiiiiiiiiiiiii skvi skviii skvi skvi

01.52
skviiiii

02.14
skviii skviiii skviiiii skviiiiiii skviiiiiiiiii

03.30
skvi? skvii? skvi? skvi?

04.19
skvæ skvii skvæææ skviii

05.41
skviiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii skvii skvi skvi svkiii

(Hotell Krabban, Strömstad, 25.07.15)

Victoria Durnak debuterte i 2010 med diktsamlingen Stockholm sier, og har siden gitt ut Natt på museet, Deep Shit, Arkansas og tidligere i vår den veldig godt mottatte romanen Torget.

Min metafor (87)

Hanne Østli Jakobsen

Det er noe med et godt bilde, en slående simile, en perfekt metafor, som rører i oss mennesker. Ikke sant? Vi spør derfor: Hva er din favorittmetafor akkurat nå – og hvorfor? I dag: Hanne Østli Jakobsen.

Min favorittmetafor, som egentlig er en simile, var det Agnes Ravatn som stod for. Hun skrev en tekst i Morgenbladet for noen år siden, der hun snakket om denne forslitte tropen om at «hvis du står overfor et valg, forestill deg da at du ligger på dødsleiet og ser tilbake på ditt liv. Hva skulle du da ønske du valgte?» Som legger et avsindig press på mitt valg av ricotta– eller ostetortellini på Kiwi. Jeg kan bruke mye tid på å gruble på valg, på hvordan situasjoner og samtaler kunne spilt seg ut annerledes om jeg hadde gjort noe annet. Derfor traff det så godt da Ravatn elegant avfeide problemstillingen. For døden er slutten av en fest: «å sovne på nachspiel: det var kjekt, men no er eg lei. Og alle veit at den som sovner på nachspiel, er for full og trøytt til å tenkje over dei val ein gjorde».

Det har nesten gått fra å være metafor til å bli livsmotto.

Sommerdagbok: Erlend Wichne

bilde til ørretfiske med pappa

Ørretfiske i båt med pappa

P: Nå kjører du bare rett på den steinen der.
Det er den trekanta han meiner.

Erlend Wichne debuterer i august med diktsamlinga Hav, sløyd.

Sommerdagbok: Atle Håland

Troppevannet

når jeg kommer hjem skal jeg

kjøpe en ny badeshorts
den jeg har
er over ti år gammel
gul, Hawaii-blomster-mønstrete
fargen gjør meg rosa
strikken er for smal
(og livet for stort)
kroppen vokser
som et tre vokser seg for stort for ståltråden
som holder fuglekassa oppe
tror jeg var søtten år
da jeg tok den på for første gang
alle jeg har badet med gjennom tolv år

i fjor
blei noen fornærma
da jeg tok den på
noen som sov med meg
ville vel se kroppen puste fritt eller
ville vel se meg naken og
jeg tok den av meg igjen
badeshortsen
som jeg bruker så få ganger i året
at jeg tenker den varer en sommer til men
når jeg kommer hjem kjøper jeg en ny eller
gjør jeg det?
vil jeg det?
denne styggfine shortsen
som fortsatt egentlig passer
jeg er jo under vann

Troppevatnet, Strand, Rogaland, 13:14, 03.07.2015

Atle Håland debuterte tidligere i år med diktsamlinga Han.

Sommerdagbok: Kjersti Wøien Håland

egg

Foto: Ida Hove Solberg

I sumar har eg mista telefonen min. Nok om det. Kvar morgon pakkar eg soveposen min ned i soveposeposen og lar sofaen vere sofa. Nok om det.

For sumaren er tid for dei eggsistensielle spørsmål. Spørsmål som: Kor går egg? Kor kjem egg frå? Kor mange godteriegg kan eg suksessfullt feste til fjeset?

Ein lengtar etter dei eggstraordinære augonblinka, men det er jo i dei daglegge situasjonane at ein finn livet. I godteri frå ein heilt vanlegg 7-eleven, på eit heilt vanlegg fjes. Livet er ikkje alltid så seggsy. Og det treng ein ikkje vere sjølv heller. No som sola steiker er ein jo temperaturmessig heit så kvifor etterstrebe å vere heit på eit metaforisk nivå også? Ein har da viktigare eggenskapar.

Det blir for dumt. Å ikkje gjere noko dumt, meiner eg. Kva så om fjeset blir fullt av klissete kviseplatformer av syntetisk sukker? Kva så om din venn ser på deg og seier «eh, så kva driv du med?» Kva så om dei fell av ein og ein og etterlater fjeset ditt nakent på ein måte du aldri hadde tenkt over før? Kva så? Det er når du brukar tid på eit totalt meiningslaust eggsperiment at det er sumar på eggte.

Lillehammer; 11:52; 16/7/2015

Kjersti Wøien Håland har skrevet Kjersti er ein fiktiv person, helsing Kjersti og Dommedøgn. TIl høsten er ho aktuell med diktsamlinga Panikk.

Min metafor (86)

Solbeig Helene Lygren

Det er noe med et godt bilde, en slående simile, en perfekt metafor, som rører i oss mennesker. Ikke sant? Vi spør derfor: Hva er din favorittmetafor akkurat nå – og hvorfor? I dag: Solveig Helene Lygren.

Michel Houellebecq anklages særlig av franske litterater for ikke å ha noen stil, for ikke å kunne skrive. Kanskje er det dette fraværet av en stil som gjør at det nettopp er denne forfatteren som for meg har gitt nytt liv til metaforen, som gjør at jeg klarer å tenke på den som noe annet enn en klisjé. Det er særlig kartmetaforen hans jeg har å takke for dette, slik den kommer til uttrykk i romanen La carte et le territoire (Kartet og terrenget) fra 2010.

«La carte est plus intéressante que la territoire» («Kartet er mer interessant enn terrenget») er tittelen på en utstilling av kunstneren Jed Martin, hovedpersonen i romanen. Utstillingen består av fotografier av Michelin-kart, og føyer seg i så måte inn i rekken av kunstnerens andre kunstprosjekter; alle på hver sitt vis viet fremstillinger av virkeligheten. Kartet blir et bilde på en verden som i stadig større grad er en fremstilling av seg selv, hvor mennesket i liten grad er i kontakt med det naturlige og det autentiske. Houellebecq fremviser flere ganger det ironiske paradokset ved en slik virkelighet, som i avslutningen av romanen, hvor et fremtidig Frankrike er blitt et mer eller mindre kunstig turistland som tilbyr besøkende det «ekte», rurale Frankrike. At kartet opphøyes av kunstneren, illustrerer hvordan han selv er et produkt av den inautentiske verdenen som Houellebecq beskriver. Dette blir spesielt tydelig i skildringen av hans kunstneriske utvikling, hvor skillet mellom estetisk og økonomisk verdi er vanskelig å få øye på. Kartmetaforen er imidlertid mer enn som så; dualismen mellom kartet og terrenget gjennomsyrer hele romanen og tematiserer på ulike måter forholdet mellom ideal og virkelighet, noe som kan gi assosiasjoner til Platons tenkning. Houellebecq lar imidlertid ikke leseren få ha denne tanken i fred, i romanen opptrer nemlig Platon i form av en liten, impotent hund. For noen er altså dette anti-litterært, for meg er det forfriskende.

Sommerdagbok: Cecilie Aurstad

trikken, 12

Mamma, jeg må fortelle deg noe.
Nei, jeg er ikke gravid.
Nei, vi har ikke slått opp.
Nei, han har ikke fridd.
Nei, jeg er ikke gravid, sa jeg.
Hvordan har du fått inntrykk av at det var noe jeg vurderte å bli?
Jo da, jeg er 29.
Jo da, vi har 3-roms.
Jo da, vi har stasjonsvogn.
Og hund, ja.
Nei, det var ikke derfor vi malte ekstrarommet blått før jul.
Jeg er ikke gravid.
Joda, vi har stasjonsvogn.
Joda, jeg kjenner folk som har fått barn.
Joda, det går fint med dem.
Joda, det hadde vært hyggelig.
Du blir jo pensjonist snart og kan hjelpe til.
Men mamma, jeg må fortelle deg noe
Kan du slutte å snakke litt?
Takk
Jeg skal begynne å kjøre trikk.
Nei, jeg tuller ikke.
Ikke rop sånn.
Ikke grin.
Jeg har det helt fint.
Du har ikke gjort noe galt.
Jeg skjønner at du heller skulle ønske at jeg ringte for å si at jeg er gravid.
Må du legge på?

Oslo, linje 12; 16/7/2015; 15:25

Cecilie Aurstad debuterte i 2012 med romanen Bare ukedager, førsteutgaven er utsolgt, men den fins heldigvis i pocket.