F°

På søndag spiller Egil Olsen på Parkteatret i Oslo. En perfekt nedjogging etter lørdagens Flammefestival, tenker vi, og oppfordrer alle til å ta seg en tur og fryde seg over EOs låter og sceneshow. Jada, sceneshow. Vi tok oss like godt en prat med den flinke ørstingen.

FF: Du kaller deg, og blir kalt, en singer-songwriter, du har også en kjærlig låt om begrepet, går det an å si, syns du, at singer-songwriteren er musikkens poet?
EO: Tja, mye musikk sees på som dumt og lite litterært, noe det for så vidt ofte skal være. Jeg mener mye musikk har en høy poetisk verdi. Og en singer/songwriter som fremfører sine egne tekster er vel ofte hakket mer poetisk enn de som fremfører mer fabrikerte låter.

FF: I Keep movin' synger du: «be who you believe in/ keep moving/ keep dreaming», og i Turn into air: «I still think that I can/ naive as I am/ make a few of my silly dreams come true»; vil du si at låtene dine er grunnleggende optimistiske?
EO: Å være utelukkende optimistisk er ikke helt realistisk, men jeg bruker ofte musikken som motivator og for å prosessere og løse situasjoner jeg er i, da må man nesten være litt optimistisk. Jeg er vel en slags optimist og klarer som regel å «find a way» som min nye singel heter.

FF: Noen av sangene dine, som f eks Sleep with you, minner meg  om Eels, er det et band og en mann (Mark Everett) du setter pris på? Eller for å spørre mer ordinært: hva er dine største innflytelser musikalsk?
EO: Eels er definitivt et av mine største forbilder og en artist jeg ser mye av meg selv i. Originaltrommisen i eels, butch, spiller til og med trommer på platen min Keep movin - keep dreamin. Av andre innflytelser står kanskje merkelig nok Nine inch nails høyt og også eldre helter som Harry Nilsson, Loudon Wainwright og Randy Newman.

FF: Hvor i huset syns du sangene dine gjør seg best? (kjøkken, bad, stue, soverom etc) og hvor i verden?
EO: På badegulvet. Med lyset av. I headset. Hvor som helst i verden.

FF: Du spiller på Parkteatret i Oslo på søndag (8 des), hvordan er det å stå på scena? Er det noe du er blitt glad i eller engster deg for? Og hvilke låter vil du generelt si er de beste live-låtene?
EO: Likte ikke å spille live de første årene. Ikke før jeg begynte å spille helt alene, fikk jeg taket på å stå på scenen. Nå liker jeg det ekstremt godt og det er virkelig blitt en plass jeg føler meg hjemme. Favoritter å spille live forandrer seg hele tiden, men nå for tiden er jeg veldig glad i liveversjonen av «Nothin (i don't cry anymore)» [b-siden på vinylsingelen find a way]. Liker også veldig godt å spille «She and him (and i)», spesielt med kordamer.

Så snakker vi litt litteratur også.

FF: Hva liker du å lese?
EO: Liker å lese tegneserier og selvbiografier.
FF: .. og når?
EO: Midt på dagen, mens andre er på jobb.

FF: Har du en topp tre-liste over bøker eller forfattere?
EO: Mark Oliver Everett: Things the grandchildren should know. Haruki Murakami: Sputnik sweetheart. Olav R. Øyehaug: Kodane.

FF: Går det an å sammenligne bok/tekst med plate/låt?
EO: Det vil jeg påstå. Noe musikk er selvsagt mer tekstorientert enn annen. Synes ofte tekstene til mine favoritter gjør seg godt som helt egne litterære verk uten musikk til også.

FF: Er litteraturen til hjelp for deg som musiker?
EO: Liker å lese engelsk litteratur for å berike språket og plukke opp uttrykk. Er samtidig forsiktig med å ikke mate hjernen med et for intellektuelt språk, da jeg synes det kan bli litt påtatt og fjollete i musikk. For meg er tegneserier bedre, siden jeg er ute etter et mer komprimert og stilisert uttrykk.

FF: Leser du backstage? på turnébussen/veien?
EO: Har faktisk dette på raideren: «bøker/blad med mye bilder i (kunst, foto, film, mote, tegneserier og porno)»

FF: Og til slutt: har du lånekort på biblioteket?
EO: Jepp. Og på serieteket på Grünerløkka. Det beste biblioteket!