På valglokalet

Hvem venter vi på? TV-Journalist: Sov dårlig i går. TV-Fotograf: Sov som en stein. TVJ: Ja? TVF: Ja, klart det. TVJ: Lå oppe og leste Bruno K. Öijer. TVF: Brutalt. TVJ: Hm? TVF: Brutalt. Høres brutalt ut. TVJ: Neida. Bare noe han skrev. Om å ligge tett inntil hverandre. Om å kjenne... TVF: Kjenne hva da? TVJ: Ingenting. Glem det. TVF: Åkei. TVJ: Om at noen holder rundt deg i senga. Om å kjenne armene til noen som holder rundt deg. TVF: Og? TVJ: Ingenting. Jeg bare. Han bare skrev at fordi noen holder rundt deg på natta, når du ikke får sove og er redd, og dét gjør deg mindre redd, altså hvis det gjør deg mindre redd, at noen er der og holder rundt deg, og du skjønner at det er derfor du blir mindre redd, så har du forstått hva det vil si å... TVF: Hva det vil si å? TVJ: Ingenting. Hva det vil si å dø. Hva det vil si å leve med vissheten om at vi skal dø. Han skrev at å kjenne det, samtidig som du blir holdt, var som å ha plukket en fjær fra dødens drakt og... TVF: Mhmmm. TVJ: Og sveve over byen på den. Eller med den. Sveve over markene. Vektløse fordi vi endelig skjønner hva alt går ut på. Glem det. Hvem er det vi venter på her? Siv? TVF: Nei, Kristin. Siv er senere. TVJ: Åkei. Hvordan er hun i dag? TVF: Siv? TVJ: Kristin. TVF: Som vanlig. Jovial. Sikkert sovet godt i natt. TVJ: Kjeften. TVF: Men svevde ikke. Hun var ikke vektløs. Definitivt ikke vektløs. Så absolutt beina på bakken. Dykkerbelte kanskje? Eller har hun ikke skjønt hva alt sammen går ut på ennå? TVJ: Kjeften.

Relaterte artikler