Det begynte med ei ukelang hodepine etter innspillinga av I'm not there, forteller Charlotte Gainsbourg til engelske the Guardian, men viste seg, etter et legebesøk, å være en hjerneforskyvning med tilhørende oppsamling av blod i kraniet. Hun burde strengt tatt ikke overlevd, var den sjokkerte legens konklusjon. Hun burde vært død eller paralysert. Og hun måtte på operasjonsbordet sporenstreks. Hvor de mer eller mindre driller hull i hodet hennes og tapper blodet. Det er først etterpå, som det gjerne er, at skrekken tar henne. Hun blir redd for alt. Tør ikke jobbe. Besøker legen stadig vekk. Sjekker alt. Gjennomstråler alt. Tester seg, tester seg. Pakker livet sitt inn, sier hun, i en trygg kokong av familie og ingenting annet. «Jeg ble overrasket av hvor skjør og utsatt jeg er. Jeg visste ikke at jeg var så redd for å dø.» Men kommer etter hvert tilbake til arbeidet. Til filmen. Og musikken. Den nye plata hennes heter IRM. Den første singelen heter Heaven can wait. Den begynner: «She's sliding, she's sliding, down to the depth of the world».
Les Peter Lindforss' dikt til Charlotte Gainsbourg under.
JEG ELSKER CHARLOTTE GAINSBOURG
Jeg elsker Charlotte Gainsbourg
Jeg møtte faren hennes
For lenge siden i et rom i Paris
Husker ikke når
Han røyka hele tiden
Og jeg drakk rødvinVi stakk på noen klubber
Tok litt kokain
Og han var veldig stolt av datteren sinVisse ting
Gjør deg bare veldig stolt
Peter sier: — Det är faktiskt en sann historia. Jag klubbade runt med Serge Gainsbourg på sjuttitalet, i Paris, i en jävla galen värld, och jag har träffat hans förtjusande dotter. Det där livet är väldigt farligt att ge sig in i och jag vet inte om det är särskilt bra att ställa upp i galna danska filmprojekt heller.
Food for thought, Mr. Lindforss, sees i Roi de Sicile en dag. Ta med deg, Charlotte!