F°

  Vi slapp årets første boksingel for et par uker sida. Kjærlighet, et register av Rebecca Lindenberg, et langdikt om kjærligheten og alt den handler om og ikke handler om. Langdiktet kommer fra samlinga med samme tittel, opprinnelig utgitt på McSweeneys. Vi anbefaler boksingelen, på en trikketur i sola eller en kveld hjemme etter at sola har gått ned. Og siden vi er inhabile når det gjelder å anbefale våre egne bøker, så kan det kanskje hjelpe å vite at Lena Dunham også har anbefalt Lindenberg. Hun trakk nemlig fram diktsamlinga boksingelen er henta fra som en av 2014s beste bøker. Hun ga den i gave til venninna Nora Ephron, til og med. Les mer om Dunhams favoritter her, og kjøp deg/lån deg/få en kompis til å gi deg Kjærlighet, et register i gave. Det er virkelig fine greier. (bildene fant vi på bokdamas instagram-profil! Dere finner Flamme der også.)  

I Jiddu Krishnamurtis siste utgitte dagbøker – hvor han tenkte særlig mye på døden og dens egenskaper, samt fortvilet over menneskets manglende evne til å dele planeten uten å ta livet av både den og hverandre – skriver den indiske mystikeren blant annet følgende (i engelsk oversettelse): «As a boy you must have followed a small stream gurgling along a narrow little valley, the waters running faster and faster, and have thrown something, such as a piece of stick, into the stream and followed it, down a slope, over a little mound, through a little crevasse – followed it until it went over the waterfall and disappeared. This disappearance is our life.» Som er fint, og kanskje sant (selv om vi kanskje ikke kan huske å ha vært det samme barnet da vi var barn?, på flukt langs en elv, i møte med oss selv) og som lar tankene med letthet forflytte seg til norsk samtidslitteratur og Lars Saabye Christensens 25 år gamle diktsamling Stempler (1989) og dette diktet: jeg husker en elvjeg stod der mine spor stansetjeg var et barnjeg stakk armene i vannetog så at alt var gjennomsiktigog i bevegelsesiden løp jeg langs breddenmed elven i hendeneOg det som kanskje ser ut som et dikt fullt av liv (barnet, elva, bevegelse) blir et spørsmål om døden: Hva betyr den? Hva gjør den, når den kommer? Har vi noen ord som kan gjøre det forståelig? Og ikke minst: akseptabelt. At det skjer, at den kommer.Er det mulig å leve med døden, rett og slett? Ikke som en fetisj, og ikke som selv-ødeleggelse eller generelt destruktiv oppførsel. Men som en naturlig del av livet. Døden har jo alltid vært det, fra livet på et eller annet mirakuløst vis oppsto, ikke sant?, og likevel gjør vi så godt vi kan å ignorere den, ikke tenke på, adskille, holde oss borte fra. Der barnet stikker armene i vannet, står den voksne med ryggen til og sier til seg selv at bruset det hører ikke er fra elva, fordi: det fins ingen elv. Er det sånn? Det fins ingen elv og det fins ingen strøm og det fins ikke et fossefall der framme. Er det sånn vi står? Eller burde vi snakke om noe helt annet på en fredag?

... John Lennon blei skutt og drept på åpen gate i New York. mamma mamma, du hadde meg men eg hadde aldri deg eg ville ha deg du ville ikkje ha meg så eg må nok seie ha det til deg ha det pappa, du drog frå meg men eg drog aldri frå deg eg trengte deg du trengte ikkje meg så eg får vel seie ha det til deg også ha det ungar, de må ikkje gjere som eg har gjort eg kunne ikkje gå og eg freista springe kanskje best å seie ha det ha det ha det ikkje dra, mamma kom heim, pappa ikkje dra, mamma kom heim, pappa ikkje dra, mamma kom heim, pappa ikkje dra, mamma kom heim, pappa FF * det finnes (til John Lennon — en gjenstridig gjendiktning av Imagine) Det finnes ingen himmel det er lett å tro Ingen avgrunn heller men fortsatt ingen ro Det finnes bare mennesker som lever for i dag Det finnes ingen grenser det er ikke fair Ingenting å slåss for ingen idealer mer Det finnes bare mennesker som lever uten fred Du kan si jeg mangler drømmer og du har ganske sikkert rett Men jeg frykter jeg vil handle som om jord og du var ett Det finnes alltids ting å eie det er meningen her Sult og synd det har vi fortsatt stadig mer begjær Men det finnes faktisk mennesker som deler det de har Du kan si jeg mangler drømmer og du har ganske sikkert rett Men jeg håper jeg vil handle som om du og jeg var ett Goggen Lukacs * å, Yoko midt på natta midt på natta sier jeg navnet ditt å, Yoko, å, Yoko, kjærligheten min tenner deg midt i et bad midt i et bad sier jeg navnet ditt å, Yoko, å, Yoko, kjærligheten min tenner deg midt i en barbering midt i en barbering sier jeg navnet ditt å, Yoko, å, Yoko, kjærligheten min vil tenne deg midt i en drøm midt i en drøm sier jeg navnet ditt å, Yoko, å, Yoko, kjærligheten min vil tenne deg kjærligheten min vil tenne deg midt i en sky midt i en sky sier jeg navnet ditt å, Yoko, å, Yoko, kjærligheten min tenner deg å, Yoko, å, Yoko, å, Yoko, å, Yoko Rainer vom Heissen Stein * I anledning dagen oppfordrar Flamme den som vil til å gjere fleire gjendiktningar av Lennon.