F°

Hvilken låt er mest typisk Beatles? Ikke den beste, den mest populære, mest covrede – men den gjennomsnittlige, den vanligste, den som best oppsummerer bandets diskografi? Se, den var tricky! Skal spørsmålet besvares, er det naturlig å tenke gjennomsnitt i betydningen «median», og sirkle inn albumene midtveis i karrieren: Rubber Soul og Revolver. Ikke de enkle låtene fra Beatlemania-epoken, og heller ikke eksperimentene på seinere plater. Noe uten strykere eller sitar … ikke-psykedelisk … Et par av Lennons streitere bidrag til Revolver, kanskje: «And your bird can sing» eller «I’m only sleeping»? Noen ville sikkert kaste inn b-sida «Rain» fra samme periode, hvor Beatles for første gang eksperimenterer med baklengs-vokal, men hvor det stadig er intelligibelt at vi hører det samme bandet som spilte inn «I want to hold your hand» i -63 (når vi kommer til «Revolution 9» to år seinere, er det allerede ufattelig).

Den mest typiske låta: en meningsløs diskusjon, selvsagt. Men relevant, kanskje, i debatten om et annet musikalsk fenomen, nemlig britpopen, hvis historie nå blir rekapitulert her og der i anledning Blurs gjenforeningsturné – som svinger innom Øya i morgen kveld. I britisk musikkpresse gjelder som kjent to bud: 1. Du skal ikke ha andre guder enn Beatles, og 2. du skal slå i hjel (derav den militaristiske sjargongen: «Battle of bands», «British invasion» osv. osv.). «Krigen» mellom Oasis og Blur ble i sin tid orkestrert etter samme prinsipper, idet den framsto nettopp som en kamp om Beatles-arven. Mange nominerte Oasis som den verdigste arvtaker, og det er forståelig nok hvis man nøyer seg med å vurdere frisyrene. Men her kommer poenget: Oasis ville lære av Beatles ved å identifisere medianen. Blur lærte ved å se på helheten – på Beatles som idé, ikke som form. Derfor består platene til Oasis av tolv pastisjer over «And your bird can sing», mens platene til Blur er komponert à la White album, dvs. som den musikalske ekvivalent til en pose Gott & blandat. Og av samme grunn vil nykommere klø seg i hodet når «To the End» ljomer over Enga i morgen kveld: Er denne låta laget av det samme bandet som nettopp spilte «Popscene»?