Nyhet
Det snur nå
Martin Revheim
399,-
InnbundetBokmål
Laster...
Martin Revheim
Håvard J. Nilsen
Rune F. Hjemås
Agnar Lirhus
Wislawa Szymborska
Ida Hegazi Høyer (f. 1981) debuterte med romanen Under verden i 2012, og har siden skrevet de kritikerroste romanene Ut (2013), Unnskyld (2014), Fortellingen om øde (2015), Historier om trøst (2016), ene I skissen (2018), ene I barnet (2019) og Kirurgen (2022). Bøkene til Høyer er oversatt til en rekke språk. I 2014 mottok Ida Hegazi høyer Bjørnson-stipendet, og året etter ble hun kåret til en av Norges ti beste unge forfattere av Morgenbladet. Hun har også blitt tildelt EUs litteraturpris
Knut Nærum (f. 1961) er forfatter, dramatiker og serietegner. Nærum er vokst opp i Göteborg, Halden, Grimstad. Utdanning: Videregående skole, allmennfaglig studieretning, språkfag, artium i Grimstad 1979. Skjeberg Folkehøgskole, drama- og formingslinjen 1979–1980. Studier i Kristiansand 1980–1987: Engelsk mellomfag, nordisk grunnfag, ett år med utviklingsstudier, pedagogisk seminar. 1982: Jobbet ett snaut år som korrekturleser i Dagbladet Sørlandet. Låtskriver og gitarist i De Stundesløse 1981–1983, 2017–. Siviltjeneste 1985–1986. Diverse arbeid 1988–1992: Lærervikar, nærradioreklameforfatter, vitsetegner, illustratør, konferansier, revyskuespiller og bidragsyter til Hallo i uken. 1987–2015: Skrev og spilte i åtte revyer med Tangakavalerene. Fra 1992: Bosatt i Oslo. 1992–2015: Tilknyttet NRK som forfatter, redaktør og tidvis medvirkende i programseriene Hallo i uken, Egentlig, Øystein og meg, Akkurat nå, Nytt på nytt. Spaltist i Dagbladet (2008–2021). Spaltist i Klassekampen Bokmagasinet (2015–2020). Seks foredrag for Nasjonalbiblioteket (2016–2018). TEGNESERIER Bloid for Ny Tid og Dagbladet 1991–2000, samlet i ni hefter Vi går for regnskogen (1992) Nydelige greier (2004) Tenk at det kan nytte (2005) Tegneserie for Samtiden (2007–2014) Streberne for Klassekampen (2020–), samlet i bokform 2022 TEGNESERIEMANUS Muffens (2016), tegnet av Karstein Volle Manuskript til Donald Duck & Co (2009–), tegnet av Arild Midthun Likbilen (2021), tegnet av Karstein Volle Svanger (2026), tegnet av Karstein Volle ILLUSTRASJON Lindell: Kongen er pappaen til to tvillinger som heter Gro og Kåre (1987) Lindell: Henrik Vipsen og hans bifokale onkel som er født i fiskebollens tegn (1988) Arnesen: Ta freidig fatt (1992) Bolstad: Inn i drivhuset (1993) Kalvø: Men fjernkontrollen min får du aldri (1997) Lindell og Ragde: To fruer i én smekk – rir igjen (2007) Elvedal: De som dreper på en mandag (2025) SCENETEKSTER Mord over en lav sko (1987) Tørst (musikk: Asbjørn Arntzen, medforfatter: Morten I. Holter) (1992) Pjoltergeist (medforfatter: Morten I. Holter) (1993) Familien Berg klarer brasene for Teater Ibsen (1998) Henrik Ibsens samlede verker på 68 minutter for Ibsens Ripsbusker (2005) [revidert for Den Nationale Scene 2017 og 2019, Kilden teater og konserthus 2019] PEER!, fritt etter Ibsen, for Sommerteateret i Frognerparken (2006) [Spilt av Hålogaland Teater 2009] En himmel full av stjerner for Oslo Nye Teater (2007) Stoltentann for Ibsens Ripsbusker (2008) Super for DUS (2010) Tatt av filmen (2012) for Andre Buskvekster Hege og Øivind går til Operaen for Den Norske Opera (2014) Willie Nelson kjente mor mi for Teater Innlandet (2015) Stemmen fra oven for Nordic Voices (2016) Kon-Tiki 2: Thor Heyerdahl i landet under havet for Arendal Dramatiske Selskab(2016) Korps for Teater Innlandet (2017) Blodig bokbad for Krimfestivalen (2018, 2019) Giððadulvi 7 for Beaivváš SámiNašunála Teahter (2018) Alle tiders Bergen. 950 år kort fortalt for Den Nationale Scene (2020) (med Morten Lorentzen) Simplicissimus for Theater Corpus (2021) Blås i jula for NyNorsk Messingkvintett (2023) Arve Leksnes for Teater Innlandet (2025) HØRESPILL FOR RADIOTEATRET Isdronningen (2003) Døde menn går på ski (2004) Voodoo på vestkanten (2019) Isblind (2020) REVYTEKSTER FOR Rune Andersen og Espen Beranek Holm, Løgnaslaget, Hittebarna, Ibsens Ripsbusker, Sogn og Fjordane Teater, Det Norske Teatret, Bokdusjen, Rogaland Teater, På nyklipte stier, Stilett OVERSATT TIL NORSK Play it again, Sam av Woody Allen for Oslo Nye: Bogart og jeg (1988) Sopnedgasten av Andreas Palmaer og Per Gustavsson: Søppelsjakalen og andre moderne monstre (Mangschou, 2009) Feelgood av Alistair Beaton for Oslo Nye: Spin Doctor (2010) Direktøren for det hele av Lars von Trier for DNS: Direktøren for det hele (2015) The Play That Goes Wrong av Lewis, Sayer og Shields for Riksteatret og Chat Noir: Kollaps i kulissene (2017) Assassins av Stephen Sondheim for DNS (2021) Knøttene. Det beste fra 1960–1969av Charles M. Schulz (Gyldendal, 2020) Knøttene. Det beste fra 1970–1979 av Charles M. Schulz (Gyldendal, 2021) Hir av Taylor Mac for Nationaltheatret: Hen (2022) Peter Pan Goes Wrong av Lewis, Sayer og Shields for ShowWeb: Peter Pan går til helvete (2025) OVERSATT TIL ENGELSK Super for DUS: Super (2011) Mord over en lav sko for Stagescripts Ltd: Murder Afoot! (2013) BØKER Å (2000) Norsk litteraturhistorie fritt etter hukommelsen (2001) Døde menn går på ski (2002) KRIG! (2003) – utgitt på nederlandsk i 2004 under tittelen Glat Ijs En himmel full av stjerner (2004) Madonna-gåten (2005) med Elisabeth Botterli og Peder Udnæs Løsningen på Madonna-gåten (2006) med Elisabeth Botterli og Peder Udnæs Monster (2007) Sneglemannen (2008) De dødes båt (2008) PEER! (2009) Sitt ned og hold kjeft (2009) Ø (2010) Fire stykker (2011) Nordmenn som rimer (2013) Busemannen (2013) med Botterli, Udnæs, Askild Hagen og Jørgen Mehren Æ (2014) ÅØÆ (2015) (samlebind) Voodoo på vestkanten (2015) Barmhjertighet (2017) Den gåtefulle Oberon Qvist (2018) Kyss meg, Døden (2019) Sannheten. En flyktnings historie om da hjemlandet ble rammet av åpenhet og innsyn (2020) Front Page: Qualified (2023) BILDEBØKER Monkypop-saken (2003) Barnepolitiet (2004) Kalle Komet (2005) Kalle Komet og skreklingene (2006) Kalle Komet og meteormonsteret (2007) Slemme barn (2008) Kalle Komet og krympekanonen (2010) Kalle Komplett (2011) (samlebind) Glemmestedet (2015) Frinken Fopp (2020) – alle illustrert av Bjørn Ousland. REDAKTØR FOR Fidus # 5–10 (No Comprendo Press, 1994–1999) Sommerkrim 2017 (Cappelen Damm) REPRESENTERT I ANTOLOGIENE: Jeg fant, jeg fant! Dikt for barn (Gyldendal, 2011) Årets påskekrim (Cappelen Damm, 2012) SNU. BREV TIL KLIMAGENERASJONEN (Cappelen Damm, 2012) Røyk (Margbok, 2013) K. Mustermann (Magikon, 2013) Cappelens Forslags Konversasjonsleksikon (2014) Årets påskekrim (Cappelen Damm, 2015) Årets krim 2015 (Liv forlag) Cappelens Forslags Konversasjonsleksikon II (2o16) JuleKrim (Egmont, 2016) Påskekrim 2017 (Juritzen) Drøm (ASKHILD forlag, 2018) Påskekrim 2019 (Capitana) Påskekrim 2020 (Capitana) Beste sommerkrim (Goliat, 2020) 30 dager i april (Pitch, 2020) Julekrim 2020 (Capitana) Påskekrim 2021 (Strawberry Publishing) Julekrim 2021 (Strawberry Publishing) Påskekrim 2022 (Bonnier) Gyldendals påskekrim 2022 Påskekrim 2023 (Bonnier) Påskekrim 2023 (Vigmostad & Bjørke) FOR- OG ETTERORD Øverli: Hat-trick (Bladkompaniet, 2003) Bringsværd: Bløtkakemannen (Gyldendal, 2004) Jason: Mitt liv som zombie (Jippi Forlag, 2004) Bomann-Larsen: 1905. Duellen på Hesselø (Cappelen, 2005) Kaltenborn: Serier som vil deg vel (No Comprendo Press, 2009) Munthe: Bukke nikke neie (Cappelen Damm, 2010) Donald Duck & co. De komplette årgangene. 1967, del IV (Egmont, 2011) Badawi: 1000 piskeslag (Gyldendal, 2016) Borge: Døde menn går i land (Aschehoug, 2018) Nielsen: Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter (Aschehoug, 2018) Thime (red.): Jeg Donald (Egmont, 2019) Schulz: Knøttene. De beste stripene 1960–1969 (Gyldendal, 2020) ARTIKLER OG TEKSTER FOR Egmont =Oslo Etter Expressen Morgenbladet Nasjonalbiblioteket Den Nationale Scene Nationaltheatret Nemi NO Prosa Riksteatret Rogaland Teater Samtiden Virkelig Visuelt Åkersposten REGIOPPDRAG (ml) – en marxistisk-leninistisk popmusikal, Opplysningskontoret 2004 Sannheten om 2005 (og resten!), Opplysningskontoret 2006 Sannheten om 2006 (og alt annet!), Opplysningskontoret 2007 Mord over ein låg sko, Teaterlaget i BUL Oslo 2008 Blodig bokbad, Teatrets Venner Grimstad 2022 STIPEND OG PRISER Kristiansand kommunes kunstnerstipend 1991 Norges beste tegneserie (Raptusfestivalen) 2002 Halden Sparebanks ærespris i kultur 2008 (sammen med Harald Rønneberg) Riksmålsforbundets TV-pris 2011 Språkgledeprisen (NFFO) 2013 Sproingprisen 2013 (med T. Løkling og A. Midthun)
Per Dybvig er født i Stavanger i 1964. Han er tegner og illustratør og har tegnet for aviser, illustrerer bøker og arbeider som bildekunstner. Han regnes som en av de fremste og mest populære barnebokkunstnerne i Norge i dag, og han har bl.a. samarbeidet med Ingvar Ambjørnsen, Bjørn F. Rørvik, Trond Brænne og Marit Nicolaisen. Per Dybvig har en karakteristisk, sikker, fri og energisk tegnestil. Han bruker både blyant og penn, og figurene hans vrimler rundt på det hvite papiret. Bøkene om Reven og Grisungen med tekst av Bjørn F. Rørvik fikk Kulturdepartementes bildebokpris i 2005.Per Dybvig ble tildelt gull i Årets vakreste Bøker 2016 for kunstboken Jegeren – En fortelling fra skogen.
Lars Saabye Christensen er født i Oslo 21. september 1953. Han debuterte med diktsamlingen Historien om Gly (1976), som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Før debuten hadde han allerede flere dikt på trykk, og deltatt i utgivelsen av det litterære undergrunnstidsskriftet Dikt og datt. Sin første roman utga han i 1977 med tittelen Amatøren. Saabye Christensen hevder ofte at alle hans romaner kunne ha båret den samme tittelen. Mennesker som sliter med indre usikkerhet og manglende oversikt over eget liv, som ikke stiller profesjonelt velforberedte i alle livets situasjoner, men velger galt og opptrer klossete – dette er personer han har en stadig tilbakevendende kjærlighet for i sine bøker.Etter Amatøren fulgte ytterligere tre diktsamlinger samt to romaner, deriblant Jokeren, som også ble hovedbok i Bokklubben Nye Bøker (1982). Gjennombruddet kom med Beatles (1984), som er blant de største litterære salgssuksesser i Norge noensinne, og som stadig nye ungdomsgenerasjoner trykker til sitt hjerte. Fortellingen om de fire ungdommene Kim, Seb, Ola og Gunnar, som vokste opp i Oslos nest beste vestkant i en tid full av drømmer og forvirring, inneholder spenning, latter, gråt og gjenkjennelse som knapt noen annen norsk roman i moderne tid. Boken er oversatt til flere språk og har fått strålende mottakelse, spesielt i danske og tyske aviser. Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Beatles til den viktigste roman som var utgitt de siste 25 årene. Beatles ble etter hvert viderført til en trilogi med de litterært sterke Bly (1990) og Bisettelsen (2008). I 2001 kom det episke storverket Halvbroren, som også ble en internasjonal suksess og vant Nordisk Råds Litteraturpris. Hele tiden har Saabye Christensen søkt utfordringer innenfor de fleste sjangre. Han har skrevet dikt, romaner, kriminalromaner, noveller, dramatikk, hørespill, barne- og ungdomsbøker, poetiske reiseskildringer og bildedbøker. Som novelleforfatter står han sterkt. Om Ingens (1992) skrev Aftenpostens anmelder Terje Stemland: "Her finnes perler av iakttagelser, sproglige stjernedryss, rik humor, livsglede, vemod, sårhet, sorg, skamfølelse – hele den menneskelige følelsessfære som bare en betydelig forfatter kan gjøre nærværende, levende." I 1997 kom Den misunnelige frisøren: "Munter og melankolsk, vittig og vemodig, gripende og galgenhumoristisk..." (Øystein Rottem, Dagbladet). Sentralt står også Noen som elsker hverandre fra 1999. Mitt danske album, en memoarbok fra 2010, traff både et norsk og et dansk publikum. I 2012 kom Sluk, en selvbiografisk preget roman som fikk kritikernes anerkjennelse for sin originalitet og fortellerglede. I 2015 ble Saabye Christensen tildelt Brageprisen for romanen Magnet, som både fikk strålende kritikker og ble en salgsuksess. I kvartetten Byens spor (1-4), er handlingen, som i Halvbroren, lagt til Fagerborg i Oslo like etter krigen. Bøkene fikk strålende kritikker og nådde et stort, lesende publikum. Om den første boken Ewald og Maj, skrev danske Information blant annet: "Lars Saabye i sitt ess (...) Én av Nordens aller største forfattere, en historieforteller av Guds nåde.». Lyrikeren Saabye Christensen har vært virksom gjennom hele forfatterskapet. Det er laget flere diktutvalg, bl.a Under en sort paraply (1999), ved Niels Fredrik Dahl, og Hundre og ett dikt (2013), ved Jan Jakob Tønseth, som også har skrevet bokens etterord. Flere av Lars Saabye Christensens romaner er filmatisert. Han har engasjert seg bredt i filmarbeid både med utgangspunkt i egne og andres historier. Blant annet har han skrevet manus til spillefilmen Brennende blomster (1985) og til NRKs store fjernsynsserie Landstrykere, bygget på Knut Hamsuns August-trilogi. Han har skrevet flere filmmanuskripter basert på sine egne romaner, som Herman, Gutten som ville være en av gutta (Ti kniver i hjertet) og Maskeblomstfamilien, og filmmanuskriptet til Telegrafisten basert på Knut Hamsuns Svermere. Den danske filmen Grisen (2009), basert på novellen med samme navn, ble nominert til Oscar for beste kortfilm. Mange av hans stykker er dramatisert, og Chet spiller ikke her var en suksess på flere scener. Sammen med bandet Norsk Utflukt har han utgitt 6 CD'er. Saabye Christensen har engasjert seg for å hjelpe frem nye talenter i norsk litteratur. I en tiårsperiode fra 1986 redigerte han forlagets årlige antologi Signaler, en kanal og et samlingssted for nye litterære stemmer i det litterære miljøet. I forbindelse med hans 60-års dag i 2013 ble Saabye-stipendet opprettet. Stipendet er en oppmuntring til nye, litterære talenter, og deles ut årlig til en av fjorårets debutanter på Cappelen Damm. Lars Saabye Christensen er her suveren, som eneste jurymedlem. I 2006 utnevnte H.M. Kongen Lars Saabye Christensen til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for fortjenestefull innsats for norsk litteratur. I 2018 fikk han Oslo bys høyeste utmerkelse, St. Hallvard-medaljen, for sitt produktive forfatterskap gjennom over 40 år, hvor handlingen i mange av bøkene er lagt til Oslo, forfatterens egen by.Lars Saabye Christensens nyter stor respekt over store deler av verden. Bøkene hans er oversatt til 36 språk. «Kanskje er Saabye Christensen en av de forfatterne som best har klart å kombinere bred leserapell med fremragende litterær kvalitet.» Per Thomas Andersen: Norsk litteraturhistorie, 2. utgave.
Kaia Dahle Nyhus (f. 1990) er en kritikerrost og prisbelønnet bildebokskaper, illustratør og forfatter, oppvokst på Tjøme i Færder kommune. Hun debuterte i 2014 med Vil du høre en hemmelighet?, som hun mottok NBUs debutantpris, Trollkrittet, for. Hun har senere utgitt en rekke egne bildebøker, og i løpet av få år etablert seg som en av våre betydeligste bildebokskapere. Hun har også utgitt diktsamlingen Du sier, jeg sier på Flamme forlag (2019). Kaia Dahle Nyhus vakte internasjonal oppsikt med bildeboken Hun som kalles søster (2016), en bok som ble utvalgt til ærefulle White Raven 2017. I 2019 ble hennes bok Verden sa ja! (2018), en original skapelsesberetning, valgt ut til å representer Norge under Frankfurt 2019 av Norla. For Verden sa ja!, mottok hun også Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok (2018). Om denne boken skrev den anerkjente barnebokkritikeren Morten Olsen Haugen, @bokmorten, i sin anmeldelse i Aftenposten blant annet : " ... kan måle seg med danske Inger Christensens legendariske diktsamling Alfabet (1981) (...) Kaia Dahle Nyhus har valgt et stort tema og kommer svært godt ut av det.." Sammen med sin forfattermor, Gro Dahle, har Kaia Dahle Nyhus bidratt som illustratør til en rekke prisbelønte bildebøker, der krevende og vonde temaer utforskes, som Krigen (2013), med barn og skilsmisse som tema, Grevlingdager (2019) som tematiserer skolevegring, og Ollianna (2020), som tar opp kjønn og identitet på en klok og varm måte.
Birger Emanuelsen (f. 1982) debuterte i 2012 og har mottatt flere priser for sitt skjønnlitterære forfatterskap. Han er oppvokst på Tromøya, hvor han i dag bor med sin kone og deres tre barn. Før de forsvinner er hans første sakprosabok.
Johanne Fronth-Nygren (f. 1980) er oversetter, redaktør og skribent. Hun debuterte som forfatter med lyrikksamlingen Vannverk i 2022.
Andrea Bræin Hovig (f.1973) er skuespiller og barnebokforfatter. Hun vært ansatt ved flere norske teatre, for tiden ved Nationaltheatret. Bræin Hovig har også medvirket i en rekke filmer og tv-serier. I 2000 mottok hun Anders Jahres kulturpris, og i 2003 gav hun ut musikalplaten "Hjertetvinner".
Therese Bohman (f. 1978) er forfatter og kunstredaktør i Expressen. Bohman debuterte som romanforfatter i 2010 med Den druknade, som fikk mye oppmerksomhet da den kom. Alle Bohmans bøker har fått svært god mottakelse i hjemlandet Sverige. Andreboka Den andre kvinnen (2014, norsk utg. 2017) ble blant annet nominert til Sveriges Radios romanpris og Nordisk råds litteraturpris. Bohmans neste bok, Aftenland (2016, norsk utg. 2018), ble kortlistet til Augustprisen. Hun bor i Stockholm.
Gine Cornelia Pedersen (f. 1986) fikk Tarjei Vesaas debutantpris for den kritikerroste romanen Null i 2013, som siden utkom på engelsk og tysk. Deretter fulgte Kjærlighetshistorie (2015), Vår i det hinsidige (2018), Åtte (2022), Jeg skal hente deg (2024), og våren 2025 utkommer romanen Jeg kommer etter .Gine Cornelia Pedersen er også skuespiller, og er blant annet kjent for roller i TV-serier som Unge lovende, Valkyrien og Sigurd fåkke pult.
Hilde Østby (f. 1975) er idéhistoriker, forfatter, journalist og tidligere forlagsredaktør. Hun debuterte i 2013 med den kritikerroste romanen Leksikon om lengsel.
Alexander Leborg (f. 1973) er oversetter fra engelsk og svensk, og har siden 2015 drevet Minuskel forlag. På vandring uten esel i Cevennene er hans første bok.
Gro Dahle (f. 1962) bor på Tjøme i Færder kommune. Hun er cand.mag. fra Universitetet i Oslo og har studert kreativ skriving i Bø. I 1987 debuterte hun med Audiens – en diktsamling som ble svært godt mottatt. Hun har senere utgitt en rekke kritikerroste og prisbelønnte bøker i ulike sjangere for både voksne og barn. Bøkene hennes er oversatt til en rekke språk. I tillegg til et aktivt og rikt forfatterskap, har hun etablert seg som en ettertraktet skrivelærer. Mange forbinder Gro Dahle med bildebøkene hun har skapt sammen med henholdsvis illustratørmannen Svein Nyhus og illustratørdatteren Kaia Dahle Nyhus. Med bøker som Krigen (2013), Akvarium (2014), Ollianna (2020) og Ikke! (2022) har de skapt en helt egen sjanger. Dette er allalderbøker som utforsker krevende, viktige og vonde temaer, som vold i hjemmet, omsorgssvikt, skilsmisse og identitetsproblematikk. Bøkene er møtt med ovasjoner fra kritikerne, og er tildelt en rekke priser, fra Brage til Kritikerpris og flere av Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur. Bildeboken Ikke! (2022) ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Flere titler står på pensumlister ved universitet og høgskoler, og brukes aktivt i terapirommet. Gro Dahle og Svein Nyhus sterke Sinna mann (2003), om vold i hjemmet, er filmatisert. Filmen fikk selveste kongen til å gråte.Gjennom årene har Gro Dahle markert seg som en av våre mest sentrale lyrikere, med samlinger som Regnværsgåter (1994), Karneval. Dikt i utvalg 1987-1997 (1998), Alle fugler (2007), Søster (2016), Hjem, sier hunden (2019) og Gave (2020). I 2022 kom både Elskede grøftekant og Samlede dikt, sistnevnte en mursten av en bok, som viser det betydelige omfanget av forfatterens diktning. Etterfulgt av den kritikerroste Bestemordikt (2025). Gro Dahle debuterte som romanforfatter med Huset i snøen i 2006, en bok som skapte begeistring hos kritikerne. Senere kom blant annet den personlige novellesamlingen Amerika (2015), den dystopiske romanen Dobbel dyne (2018) og de sci-fi-inspirerte romanene Tolv lysår (2021) og Oransjeriet (2024), som alle har høstet gode kritikker. Gro Dahle kan vise til en rekke høythengende priser, blant annet Thorleif Dahls pris i 2025. Allerede i 1998 mottok hun Aschehoug-prisen for sitt samlede forfatterskap. I 2022 ble hun tildelt Brages ærespris for et samlet og betydelig større og bredere forfatterskap. Juryen skrev i sin begrunnelse blant annet: Poesien har også alltid vært sentral i prisvinnerens forfatterskap. Gjerne omtalt som naivistisk i form, og alltid med en dypere klangbunn og en eksistensiell klo. Diktene hennes blir lest, delt, brukt. For sitt bidrag til norsk poesi er hun også belønnet med Triztan Vindtorn poesipris (2015) og Herman Wildenveys Poesipris (2021). Siden etableringen av ALMA, Astrid Lindgrens internasjonale minnepris (2002), har Gro Dahle vært nominert årlig, i sterk konkurranse med fremstående forfattere fra hele verden.