Svart skissebok

Det finst ei teikning, frå den tolv år gamle Malins hand, av høgblokka med ei bærtung rogn framom, hausthimmel bak.

Over elleve hundre leilegheiter, og den ikoniske høgblokka i tillegg – dette er Risvollan burettslag i Trondheim. Her flytter to vaksne saman, og Vidar og Malin blir stesysken. Kvardagane faldar seg ut, og slik tomflaskene under vasken hopar seg opp, veks fortida i omfang. No er ungane for lengst vaksne, og Malin er forsvunnen. Om ho verkeleg er daud denne gongen, må det vel vera riktig av Vidar å leite etter ho? Om ho igjen er i fare, er det kanskje endå viktigare?

Svart skissebok er ein raus roman om ei handfull menneske frå Noregs største frittståande burettslag.

Det finst ei teikning, frå den tolv år gamle Malins hand, av høgblokka med ei bærtung rogn framom, hausthimmel bak.

«Rik og sanselig skildring av utskjelt bydel, og også av byen den er en del av.»

Erlend Skjetne

Erlend Skjetne (f. 1988) kjem frå Melhus og skriv bøker for både vaksne og ungdom. For diktsamlinga Skare (2019) vart han nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. I 2021 vart Skjetne tildelt NTNUs litteraturpris og Bokhandelens forfattarstipend. For Eit anna blikk fekk han Brageprisen i klassen barne- og ungdomsbøker. For same bok vart han òg nominert til Kritikerprisen. Hans førebels siste utgjeving er romanen Svart skissebok (2025).

«Den unge danske forfatteren Thomas Korsgaard fikk mye oppmerksomhet for sin debutroman fra 2017 (...) Boka skildret en brutal oppvekst i fattigdom, det som i vår tid gjerne kalles «utenforskap». I likhet med Korsgaard beskriver Skjetne en nokså dysfunksjonell familie med drukkenskap, skrik og spetakkel. Som hos Korsgaard skildres det likevel med humor og varme. Etter mitt syn er Skjetnes bok like god som Korsgaards prisbelønte roman.»

«Skal du først lese én Trondheims-roman, så la det bli denne. (…) Skjetne tar med seg poesien inn i prosaen når han beskriver bydelen, og de sanselige skildringene gjør inntrykk. Svart skissebok er en nydelig kjærlighetserklæring til drabantbyen og de som befolker den. Og du trenger heller ikke ha vokst opp i en for å sette pris på denne boka.»

«Fortellerens humor er besk (jeg ler høyt flere ganger), og fremstår delvis som et forsvar mot avmakten (…) De partiene som handler om fortidens Malin og barndommens Lisa, har noe direkte og akutt følsomt ved seg som gjør sterkt inntrykk: Det er som om et barn ser på deg med klare øyne tvers gjennom teksten.»