Koden på bankkortet til femten år gamle Kristine er 6220. Tallene representerer vers 20 i Galaterbrevets andre kapittel i Det nye testamente. «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg», skriver apostelen Paulus. Det er en ordlyd hun tar helt bokstavelig. Tjue år senere står journalist og musiker Kristine Hovda på stranden ved Ogna, der hun ble døpt som tenåring, og lurer på om hun i det hele tatt kan bruke noe av det hun en gang lærte om Gud. Eller om hun må lære seg å leve selv.
Koden på bankkortet til femten år gamle Kristine er 6220. Tallene representerer vers 20 i Galaterbrevets andre kapittel i Det nye testamente. «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg», skriver apostelen Paulus. Det er en ordlyd hun tar helt bokstavelig. Tjue år senere står journalist og musiker Kristine Hovda på stranden ved Ogna, der hun ble døpt som tenåring, og lurer på om hun i det hele tatt kan bruke noe av det hun en gang lærte om Gud. Eller om hun må lære seg å leve selv.
"I moderne norsk litteratur har jeg ikke støtt på en like intens skildring av et frikirkelig ungdomsmiljø som i denne debutboka. (...) Hovda ser i et ukomplisert språk tilbake på et liv hun ikke lenger lever, samtidig som boka ikke byr på enkle forklaringer eller løsninger."
Kristine Hovda (f. 1984) er musiker og journalist. Hun har skrevet for Dagbladet Magasinet, D2, VG helg, Klassekampen og A-magasinet, og laget flere radiodokumentarer for NRK P2. Jeg lever ikke lenger selv er hennes første bok.
