F°

Vi spør forfatterne våre hva de gjør i disse rare dagene vi alle lever i. I dag: Sondre Lerche. Sondre er, i tillegg til å være musiker, nå også forfatter. Han ga ut boka Alle sanger handler om deg tidlig i år og er dermed dobbeltaktuell i år med både bok og kommende plate. Vi stilte Sondre noen spørsmål til denne spalta vår:

FF: Hvordan ser hverdagen ut nå?
SL: Ikke så veldig annerledes enn før. Jeg er vant til å være mye hjemme i perioder, og jobber da aller mest for meg selv med ting jeg ikke trenger så mye rundt meg for å gjøre eller lage. Men jeg lever jo først og fremst av å spille musikk for folk, og akkurat det er jo litt vanskelig nå om dagen, så jeg vil merke det om sommeren ryker. Skal slippe album i juni og spille meg gjennom resten av året, blant annet på Øya og Bergenfest her hjemme, så krysser fingrene ekstra inderlig i håp om at sommeren ikke skal bli avlyst i år.

FF: Hva gjør du for å fylle tida?
SL: Jeg har akkurat sluppet første single fra denne platen, Patience. Jeg gir ut musikken min selv, og er ganske selvdreven, med et par gode hjelpere på begge sider av Atlanteren. Så jeg bare durer i vei på internett -- takk Gud for internettet! Merker at publikum har mer tid, samtidig som endel av bransjens portvoktere enten er overarbeidet eller distraherte, så det kan være utfordrende å få fatt i folk -- men musikken må videre. Tenkte først at det kanskje ikke var ideelt å slippe plate akkurat nå, men akkurat nå føler jeg at det ikke finnes en bedre tid for en plate ved navn Patience. Og så har jeg jo skrevet en bok, og den finnes jo fortsatt -- både som bok, e-bok og lydbok, vil bare minne om det. Alle sanger handler om deg, og alle plater ved navn Patience, likeså.

FF: Har du et kulturtips i karantenens tid? Eller noe annet som du tror vil muntre opp leserne?
SL: Nå er det virkelig bare å nyte det beste både høy- og lavkultur har å by på -- i skjønn forening. Jeg tror vi trenger begge, og alt! Jeg har kost meg med Love Is Blind på Netflix, og denne Tiger King, og så så jeg denne dokumentaren om Leonard Cohen og Marianne fra Norge. Rørende, men ikke helt tilfredstillende heller. Og noe ufokusert, om det er lov å slenge ut det? Savner VELDIG å gå på kino. Det er hobbyen min. Jeg burde jo få lest litt nå, for det gjør jeg altfor lite ellers, men jeg har rett og slett vært for BUSY som CEO/artist i PLZ records. I dag har jeg spilt inn en liten mini-konsert med KORK i Store Studio som kommer på NRK TV 17. april. Prøver å bidra til felleskapet med det jeg kan. Anbefaler alle å følge min spilleliste, Sondre's Infinite Playlist på Spotify -- ikke lov å si at det ikke finnes mer god musikk før en har endevendt den! Nå er tiden for å virkelig grave seg ned i all den fantastiske kunsten som ligger i bøker, plater, hyller og skap -- ingen unnskyldning nå!

FF: Er det noe fra denne tida du vil ta med deg videre i livet når det kanskje ligner mer på seg selv igjen? (Har du f.eks. blitt en kløpper på å bake surdeigsbrød? Har du hatt skjermfri og blitt et bedre menneske? Har du lært deg å stå på hodet? Alt teller.)
SL: har nok lært NOE bra som blir med videre, men hva det er vet jeg aldri før det plutselig dukker opp og jeg tenker (på engelsk, som når plottet forklares på film): so THAT'S what that was all about!

FF: Og sist, men ikke minst: Skriver du, Sondre?
SL: Ikke nok -- mest mailer! Skulle veldig gjerne likt å komme inn i ny flyt. Jeg har alltid et par låter som svermer rundt omkring, men har ikke hatt tid til å kaste meg ut på dypet foreløpig. Brygger på et bokprosjekt og, men det skal få marinere mye før jeg vet mer.