F°

FF: Hvem var din første fiktive flamme? Altså en person fra en bok eller film som du blei litt forelska i eller ville være som?
ER: Jeg var litt betatt av Jean Seberg i Breathless en stund, det korte håret og herreskjortene. Men også Belmondo, da! Som et ideal for coolhet. Ellers er det dessuten noe svært oppløftende ved både Poirot og inspektør Columbo.

FF: Hva gjør deg sinna?
ER: Hensynsløs og krakilsk naturødeleggelse. Doven forsøpling. Rasering av skog, våtmarker og myr. Utbygging og moderne hytter. Lysforurensing. Flathogst!

FF: Hva gjør deg glad?
ER: Svart kaffe. Gretne katter som lar seg sjarmere. Pilfink og blåmeis. Min fru! Ferske wienerbrød! Og slutten på Once Upon a Time in Hollywood.

FF: Har du en kampsak?
ER: Klimasaken. Men legg gjerne til boligpolitikk, det at folk faktisk har samvittighet, penger og juridisk mulighet til å såkalt investere i en bolig nummer to som de leier ut til blodpris, når andre ikke engang har råd til en kvart av hva en leilighet koster. Og så later de som om de er nestekjærligheten selv.

FF: Hva synes du om skriverådet: Skriv der det brenner?
ER: Det er komplisert! Men jeg tror det ligger nød eller nødvendighet til grunn når noe blir knall litteratur. Man trenger likevel ikke å være en Hemingway for å skrive om jakt, eller innvandrer for å skrive om utenforskap. Behagelig avstand er også et gode; det er ganske håpløst å skrive om angst eller krig når man står midt i det. Panikken har ikke ord. Men det er noe i rådet, både det å gå all in og å vite hva man driver med. Som forfatter er man ikke en fantasifull «dukkemester», men en slags sannhetssøker. Det bør være temperatur, selv om man skriver om kulde. Dikt eller noveller som åpner med å beskrive rommet de sitter i, sier vel egentlig: jeg veit ikke hva jeg skal skrive om.

FF: Hva skriver du om da?
ER: Akkurat nå gjendikter jeg San Francisco-poeten Jack Spicer for tidsskriftet Beijing Trondheim.

FF: Kan du fortelle om en heftig leseropplevelse du har hatt det siste året? Det behøver ikke være bra.
ER: Gullivers reiser! Voksenversjonen. Virkelig et fyrverkeri, altså. Vilt oppfinnsom, parodisk, slem, freidig, og overraskende mørk! Boka er en fantastisk skrøne hvor Swift kritiserer imperialisme, kolonialisme og religiøs dogmatisme, skriver skarpt og sosialt om styre og stell, ironisk om engelskmannen og med deltakelse om innfødte.

FF: Hvilken låt synes du er finest: Light my fire av The Doors eller Eternal Flame av The Bangles?
ER: Scooter – Fire!

FF: Har du noen gang vært skikkelig fan av noe? Av hva?
ER: Hvis vi ikke snakker litteratur eller film, må jeg si at jeg har nerdet både World of Warcraft og Warhammer, og at det sikkert var nær autistisk.

FF: Har du blitt starstruck? Av hvem?
ER: Ja! Anne B. Ragde på Meny. Og så var det en frisk øvelse i kjendisavvenning å servere middag (alene) til hele det storspiste hopplandslaget, da de gjestet hotellet der jeg jobbet.

FF: Favoritt grillmat?
ER: Sånn selvfisket og ihjelstekt liten ørret à la Lars Monsen, med alt for mye salt, seterrømme og tungmetaller?

FF: Kan du fortelle om en gang du brant deg? Hva skjedde da?
ER: En gang på jobb (som kjøkkenhjelp) skulle jeg helle suppe fra en kjele over i en annen, da den skle på benken og jeg sølte over halve arma mi! Skåldet og forbrent. Hedersmerket forsvant dessverre etter tre år.

FF: Hvem ville du helst sittet rundt et leirbål med?
ER: Det burde være en som faktisk trives utendørs, da, tenker jeg. Ikke Rilke, for å si det på den måten. D.H. Lawrence, kanskje? Det hadde utvilsomt vært minneverdig. Riste ham løs fra de døde.

FF: Hva skulle dere snakket om?
ER: Han ville sikkert vært en behagelig samtalepartner på tomannshånd, men et krakilsk intervjuobjekt. Antakelig lei av spørsmål, eller i alle fall lei «gode» spørsmål. Å bare sitte sammen og dele raseri over verdens utvikling hadde også vært en bortkastet anledning, men nærliggende. Kanskje heller stirre på tyritrær og iblant reise seg opp for å strekke på den stive stumpen? Eller la ham lede og se hvor samtalen bærer. Kanskje en runde svett judo foran flammene, slik som i Women in Love. Jeg kunne lært noen triks.