F°
Jobber med saken
En av Frank O'Haras første skrivelærere het Albert Guerard («An unattractive, natty dresser who slicked back his dark hair, wore oval wire-rim glasses, and smoked cigarettes as he taught.» Brad Gooch.) En av kravene til Guerard var tusen ord i uka. Som det hendte O'Hara måtte krampeskrive for å fylle. Da satte han seg ved skrivemaskinen, på skrivepulten i stua og hamra ut en lang, intuituv, ustrukturert tekst. Med platespilleren på. Med venner inn og ut døra. Et glass rødvin. Små super, småprat, tusen ord. Tlbakemeldingene han fikk fra Guerard lød ofte sånn: Du er helt klart talentfull men du jobber ikke med skrivingen din. Henry Miller hadde samme problemet. Som høres rimelig ut, så klart, men som også tigger spørsmålet: Hva vil det si å jobbe med skrivingen sin? Skjer det bare ved skrivebordet, over teksten? Eller favner det bredere? Blør det inn i det vi kan kalle de øvrige delene av forfatterens liv? Jobber han eller hun med skriving når han eller hun leser andre? Snakker med andre? Går ut med andre? Spiser og drikker? Pakker en koffert? Kjøper noen blomster? Kaster en avis?
Relaterte artikler
-
Har størrelse noe å si også i litteraturen? Er store ord bedre enn små? I dag: Linda Therese K. Utstøl.FF: Hva er det største ordet du har brukt?LU: Det største ordet jeg noensinne har brukt har bare tre bokstaver, men betyr all kunnskap, makt, sannhet, kjærlighet, dybde, styrke, mildhet og virkelighet. Det er et ord man må bruke hele livet sitt på å forstå hvis man vil vite hva det betyr. Det er et lite ord, et komplisert ord, et paradoksalt ord, et ord som vokser på deg hvis du lar det. Et ord som forstås ved balansering mellom grøfter, et kontinuerlig ønske og en aktiv læringsprosses. Man kan kanskje se på det som en dialektisk prosess i kamp med dine egne forventninger og feiloppfattninger. Ordet betyr aktiv hvile, trygghet, tilgivelse, oppriktighet, nåde.
FF: Kan du noen enda større som du også kan finne på å bruke en gang?LU: Nei.
FF: Hva foretrekker du av store og små ord?LU: Jeg liker landskapet av ord. Det er ingen store ord uten de små å sammenligne med, men jeg liker kanskje de store best. Ord kan være fine sånn rent estetisk, klangen, formen, assosiasjonene de fremprovoserer, men jeg synes innholdet er viktigere enn ordene, virkeligheten de refererer til. For meg blir ordene bare tilnærminger, men det ærlige forsøket ved å tilnærme seg sannhet ved hjelp av ord tror jeg er viktig og da trenger man alle ordene man kommer over.