F°
Hører du på musikk når du skriver?
Don DeLillo gjør ikke det, sier Don DeLillo, musikk hører han på når han trener, og da går det for det meste i jazz fra sekstitallet – Miles Davies, John Coltrane, Charles Mingus og kompani. Heller ikke J.K. Rowling hører på musikk når hun skriver, det blir for distraherende, sier mammaen til Harry Potter. Stephen King skal visstnok ha hørt på tungmetall i tidlige skriveår, på full guffe, og Jonathan Coe spilte en del minimalisme, Philip Glass, Steive Reich og den slags. Greil Marcus, som har flere musikkbøker på samvittigheten, blant annet om Dylan, hører på musikk men bare til korrekturen, sier han, ikke selve skrivinga, til det foretrekker han stand-up, vitser og ståket fra publikum. Sånn sett er han motstykket til Johan Harstad som må ha det stille under korrekturen, men ikke ellers, «stort sett, jeg har spillelister med musikk til ulike typer arbeid, jeg bruker det nokså aktivt i arbeidet, det å skrive er jo en slags musikk i mine øyne – det er en rytme og det skal gå an å danse til litteraturen, uten at det er et en-til-en forhold mellom det man hører på og det man skriver». Flammeforfatter Linda Klakken spiller også musikk til skriving, sier hun, men «bare for å komme i gang, en låt eller to». Victoria Durnak gjør det også innimellom, og «da helst musikk jeg kjenner godt fra før, og som har en håpefull tone».
Relaterte artikler
-
Har størrelse noe å si også i litteraturen? Er store ord bedre enn små? I dag: Linda Therese K. Utstøl.FF: Hva er det største ordet du har brukt?LU: Det største ordet jeg noensinne har brukt har bare tre bokstaver, men betyr all kunnskap, makt, sannhet, kjærlighet, dybde, styrke, mildhet og virkelighet. Det er et ord man må bruke hele livet sitt på å forstå hvis man vil vite hva det betyr. Det er et lite ord, et komplisert ord, et paradoksalt ord, et ord som vokser på deg hvis du lar det. Et ord som forstås ved balansering mellom grøfter, et kontinuerlig ønske og en aktiv læringsprosses. Man kan kanskje se på det som en dialektisk prosess i kamp med dine egne forventninger og feiloppfattninger. Ordet betyr aktiv hvile, trygghet, tilgivelse, oppriktighet, nåde.
FF: Kan du noen enda større som du også kan finne på å bruke en gang?LU: Nei.
FF: Hva foretrekker du av store og små ord?LU: Jeg liker landskapet av ord. Det er ingen store ord uten de små å sammenligne med, men jeg liker kanskje de store best. Ord kan være fine sånn rent estetisk, klangen, formen, assosiasjonene de fremprovoserer, men jeg synes innholdet er viktigere enn ordene, virkeligheten de refererer til. For meg blir ordene bare tilnærminger, men det ærlige forsøket ved å tilnærme seg sannhet ved hjelp av ord tror jeg er viktig og da trenger man alle ordene man kommer over.