F°

«Vi vil ikke rydde», heter et av diktene i Victoria Durnaks nye diktsamling Natt på museet, og fortsetter: seriøst. Ganske lett å lære seg, i fall noen skulle finne på å spørre om du kan dikt utenat. Men ikke like lett å bli klok på, kanskje. Skal det være morsomt? Skal det være bare morsomt? Hvordan kan det være noe annet enn bare morsomt? Er ikke «seriøst» et ord som tilhører tenåringsdiksjonen, heller enn poesien? Jo. Og nei. Men jo. Og nei. For poesien må aldri slutte å lære seg nye ord. Og nye steder. Og VD (og NPM) er opptatt av akkurat det.

NØH: Diktet har som regel ingen plass i et museum, da det gjerne heller tilhører puben, kafeen, båten, bilen og/eller gatehjørnet, så hvorfor sprenge seg inn dit?
VD: Museum høres ikke hundre prosent positivt ut. Tenker inngangsbillett, at man må henge fra seg jakka og ikke ta med vann inn selv om det tar timer å se alt. Men museet inneholder også objekter som prøver å formulere noe presist om seg selv eller verden. Her er jo diktet ganske nærliggende. Det kan være konsentrert, bevisst på hva det vil gjøre/si, samtidig virke spontant. Er ikke dikt som skulpturer? Satt sammen av forskjellig materiale? Kan ikke de også oppleves som installasjoner?

NØH: Hva skjer med diktet på museum?
VD: Håper ikke det mister humøret på grunn av lyssettingen, og at det får spise matpakka si i kafeteriaen. Iblant er skillet mellom museum og galleri uklart. Bygg kan hete MoMA – Museum of Modern Art (som i New York og San Francisco) eller GoMA – Gallery of Modern Art (som i Glasgow og Queensland). Mye kan uansett gå galt. Ting kan bli støvete uten at man vet hvordan de bør rengjøres. Man kan måtte se på avstand, hindret av tau eller en stålsnor. Tror ikke det gjelder diktet på museet generelt, men en avgrensing har vært relevant for meg. Natt på museet forsøker å snakke om relasjoner som er skapt i en kunst-setting uten at det trenger å handle om spesifikke personer. Det er et spørsmål om metode og interesse, eventuelt etikk.

NØH: Hvor mye syns du vi skal legge i den populærkulturelle referansene i tittelen?
VD: Felles interesser NPM (dikt) og NPM (film): miniatyrer, modeller, rom, kategorier. Ikke noe av bokas handling foregår på et museum. Men noe blir konservert: følelsen av å gjøre noe felles. Å være på museet etter stengetid vil si å være et sted man vanligvis ikke er, på et tidspunkt man aldri har mulighet til å være der. Det kan også beskrive en type kunst hvor måten å være sammen på er tilpasset en situasjon, som ikke hadde eksistert hvis man ikke hadde skapt den selv. I filmen opplever nattevakten, Ben Stiller, at museumsgjenstandene våkner til liv etter solnedgang. Morsomt. Sluttscenen kunne også vært tatt rett ut av en utstillingsperiode:

NØH: NPM handler på mange måter om et kunstnerkollektiv eller kollektiv av kunstnere, hvordan er ditt forhold til nevnte fenomen?
VD: Har gått på kunstskole i snart fem år. Virker sammenlignbart. Er interessert i ulike samarbeidsformer og framgangsmåter.

NØH: Eller spurt på litt annen måte: jobber du best alene?
VD: De fleste arbeidene jeg har gjort dreier seg om møter. Enten som reflekteres over i nå-/ettertid eller hvor premissene for møtet er konstruert. Et eksempel på det siste er da jeg ringte til den eneste jeg ikke kjente på telefonlista mi for å spørre om jeg kunne være hjemme hos ham en hel dag, mens han var på jobb. Lagde middag til han kom tilbake. Trenger en del tid alene til å finne ut av en sånn struktur.

NØH: Hvordan fant du fram til den nokså særegne listeformen på diktene dine?
VD: Med dag-listene har jeg tenkt mye på hvordan man dokumenterer performance. Et alternativ er å filme. Å ta bilder. Å forby begge deler. Å bruke tekst. Stilte ut en e-post tidligere i år hvor jeg spurte de andre i utstillingen om jeg kunne sove én natt hos hver av dem, i bytte mot å hjelpe til å bygge deres del den dagen jeg skulle være hos dem. Skrev ned inventar, opplevde at utvalget ble en grov skisse over eierne.

NØH: Det gir ofte morsomt, eller humoristisk resultat, er det meningen? eller er det bare en slags bieffekt?
VD: Som det står i boka: «skulle skrive en liste/glemte over hva/håper på minst mulig trøbbel akkurat nå».

NØH: Hva syns du et godt dikt får til/ skal få til?
VD: Et godt dikt (eller kunstverk) følger et eget system (eller logikk), kanskje basert på andre systemer. Synes det er optimalt å lese noe som gir størst mulig kontrast til hva og hvordan jeg har lest før.

NØH: ... og en god samling?
VD: Setter meg inn i et system over tid. 

NØH: I diktet arbeidsantrekk, som lett kan leses som et politisk dikt a la 70tallet, lar du gruppemedlemmene samle seg til en bevegelse i stillhet, gjennom konsentrert håndverk og gjensidig konkurranse, heller enn samtale og felles opprør – er dette en beskrivelse av samtidskunsten som bevegelse sånn du ser det? Handler det mer om hvem av oss som får det til enn at alle må få det til?
VD: Gruppa håper at en utstilling man bygger sammen er et resultat av at alle jobber så hardt de kan. I praksis oppstår det mye stress, det kommer ikke nok folk, noen ender opp med å gjøre alt. Samtidig prøver de å overse det, gjennom å hamre eller skru eller male til de føler seg som én stor bevegelse igjen. Det føles betegnende for samtidskunsten. At man som mer eller mindre små enheter fortsetter å jobbe, i håp om å bidra til et fellesskap. Tror man er opptatt av å samtale også, men først i etterkant av et arbeid.

arbeidsantrekk

det ville vært bra
med færre problemer
enn vi trenger, men
det ender heller med
at vi prøver å være stille
hamre eller skru eller male
til vi føler oss som
én stor bevegelse igjen
en ny epoke
et titalls hender, hoder, føtter
vi glemmer for fort at det er
oss mot verden når det ikke er
oss mot hverandre

NØH: Tror du på liv på andre planeter?
VD: Snart.
NØH: Tror du på dikt på andre planeter?
VD: Ja.
NØH: Hvordan ser disse diktene ut?
VD: Universelt utformet.
NØH: Hadde du turt å lese dem?
VD: Ja.

NØH: ... Og til slutt: Hvor er du i verden og hva holder du på med akkurat nå?
VD: Bor i en husbåtlignende leilighet i Amsterdam. Tar master i Fine Arts på Sandberg Institute. Jobber med en gruppeutstilling som åpner i morgen.