F°

Isabell El-Melhaoui debuterte i går med diktsamlingen Kan jeg finnes i andre formater. En bok vi har valgt å beskrive litt sånn her: "Kan jeg finnes i andre formater er en bok om å finne sin plass i byrommet; om å tilbringe kvelden på en tom basketballbane, om vinden på toppen av Telthusbakken, om toalettet på Klingenberg kino og utsikten til søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud.". Slippfesten ble holdt på Izakaya med opplesninger fra Agate Øksendal Kaupang og Victoria Durnak, og mange gode venner til stede. Vi har tatt en prat med diktdebutanten dagen etter festen: 

FF: Hvordan føles det å ha gitt ut bok?
IM: Hm. Det føles rart og spennende på samme tid. Jeg tenker at nå som den er lansert, gitt ut, gitt bort, er boka kanskje ikke lengre min. Nå finnes den der ute med andre bøker og må ha sitt eget liv i bokhyller, vesker, kanskje på nattbord og i hender. Så håper jeg at det går bra da.

FF: Hvordan vil du selv beskrive boka du har skrevet? Hvem synes du den passer for?
IM: Boken handler kanskje om en jente som forsøker å "finne seg selv", i en tid hvor det er mange formater å velge mellom - ulike måter å komme til uttrykk på, du vet, blogging, instagram, facebook osv. Og mange av diktene tester vel ganske enkelt ut denne ideen.  Men kanskje trenger man ikke å bare velge ett format, og kanskje det går an å velge flere formater og samtidig erfare ett integrert sett med selv? Om det gir mening? Jeg tror boken passer for yngre mennesker som kanskje er mer eksponert for ulike mediale uttrykk. Samtidig handler jo også boken om hvem man er i forhold til andre (familie/venner/en tilfeldig mann på biblioteket), og det er jo kanskje noe alle har lurt på en eller annen gang. Jeg håper i alle fall jeg har skrevet på en måte som passer for alle. Tror ikke jeg bruker så mange fremmedord når jeg skriver.

FF: Tror du Selma hadde kost seg på slippfesten din? Og tror du bestemor hadde kost seg? Eller - var noen av dem der på ordentlig, egentlig?
IM: Bestemor koste seg, og postet en morsom statusoppdatering om det på Facebook i etterkant. Hvis Selma er en personifisering av vennegjengen min, så var hun der definitivt. Jeg håper at hun hadde det bra, og kanskje lot seg fascinere av den røde lavalampa i baren.

FF: Frister det til gjentakelse? Hele pakka? Skrivinga, redigeringa, jobbinga – og feiringa?
IM: Det har vært skummelt, men langt i fra traumatisk. Veldig lærerikt. Så joda! Selv om jeg kanskje ikke er en som kommer med sånne tusenkroners-svar på spørsmål om boka i etterkant.

(Forfatterportrett: Heidi Furre.)