F°

Lasse W. Fosshaug romandebuterte torsdag forrige uke med boka Over brua. En roman vi har valgt å beskrive som "ei fortelling om den gang fremmedfolk inntok den norske landsbygda i små russiske biler, om å elske noen sånn passe, om svart arbeid, tjuveri og annen faenskap." Slippfesten ble holdt på No. 19 i Møllergata, det var familie og venner tilstede, og forfatteren leste fra den ferske boka si stående oppå en stol midt i rommet, Thomas J. R. Marthinsen leste fra noe nytt han jobber med stående oppå en stol midt i rommet etterpå, og Pia Malene Berge leste fra Axel Jensens Joakim med bakkekontakten i behold til slutt.

Vi har tatt en prat med den ferske romanforfatteren helga derpå:

FF: Hvordan føles det noen dager etter slippfesten?
LWF: Det føles helt fantastisk! Jeg opplevde voldsom lettelse på fredag, så tross litt fyllesyke var det en svært lykkelig dag.

FF: Hvordan vil du selv beskrive boka du har skrevet? Hvem synes du den passer for?
LWF: Det er en kjærlighetshistorie med et storpolitisk bakteppe. Et skjønnlitterært innlegg i en stadig pågående debatt om utnyttelse av mennesker for egen vinning. Hvis leseren vil, så kan den leses som en rimelig straight prosabok om unge mennesker og kjærlighet, men den kan også leses mer analytisk: det ligger mye under overflaten. Så med dét i mente synes jeg den passer for alle!

FF: Tror du Jonas (hovedpersonen) hadde kost seg på slippfesten din? Og tror du Magda (den andre hovedpersonen) hadde kost seg?
LWF: Det hadde nok blitt litt for pretensiøst for Jonas med den cavaen, men med så mange nydelige mennesker som dukka opp der, fra alle kroker og tidsepoker av livet mitt, så tror jeg hvem som helst kunne kost seg. Også Magda og Jonas.

FF: Frister det til gjentakelse? Hele pakka? Skrivinga, redigeringa, jobbinga – og feiringa?
LWF: Hadde du stilt det spørsmålet to dager før lansering: soleklart nei. Men med den lettelsen jeg føler i etterkant: helt klart. Jeg er i gang med et nytt prosjekt. Tør ikke å snakke om det ennå, men for å si det slik: I´ll be back.