F°

Tidligere i vår debuterte Kjersti Wøien Håland med diktsamlinga Kjersti er ein fiktiv person, helsing Kjersti som åpner med de absolutt avvæpnende linjene: «kom inn/ Kjersti bur her». Men til de som ennå ikke har turt å bli med forfatteren inn, eller banka på døra hennes i det hele tatt (som betyr: les boka, som ikke betyr: stalk Kjersti), her er hun i en like avvæpnende prat om lesing og skriving, drømmejobben og Høyanger. Om debutboka hennes kan du lese litt mer her.

FF: Husker du det første du skrev?
KWH: Da eg var åtte skreiv eg eit slags dikt som foreldra mine tok vare på. Her er det, og åtte år gamle Kjersti kunne ikkje skrive rakett, så eg gjengir den originale skrivefeilen:

Når du er sint
eg flyg gjennom torden og lyn
som ein raket

FF: Nydelig. Og det første du leste?
KWH: Eg og søstera mi blei lest mykje for da vi var barn. Det sterkaste minnet var da foreldra mine brukte ein haust på å lese Ringenes Herre til oss. Dei lagde melodi til sangane og stemmer til karakterane. Det første eg las sjølv var vel noe sånt som Knut har en pinne, Knut mister pinnen osb.

FF:  Hva leser du nå?
KWH: God bless you Mr. Rosewater av Kurt Vonnegut.
FF: ... Og leser du nok, syns du?
KWH: Nei, det syns eg egentlig ikkje.

FF: KEEFP,HK består for det meste av veldig korte dikt, kom de til deg i ferdig form, så og si?
KWH: Dei første eg skreiv kom til meg i ferdig form. Deretter har eg vore veldig aktiv på backspace-knappen. Når eg har skrive ei stund så blir gjerne tekstar lengre. Eg forsøkte å slette alt som var ei gjentaging, forklaring eller forsvaring av det som stod i linja over.

FF: Hva vil det egentlig si å være en fiktiv person?
KWH: Å føle at ein ikkje heilt har grep om kven ein er, og om historiene ein fortel om seg sjølv er sanne.

FF: Har du noen gang drømt om å bli detektiv? Eller kanskje skuespiller?
KWH: Eg drømte først om å bli rørlegger, så fjellklatrer, isdanser og politi. Seinare drømte eg om å bli skuespiller.

alt som kan seiast
om ein
skodespelar
kan seiast
om deg

FF: Er KEEFP,HK ei varm bok?
KWH: Eg håpar det opplevast som ei varm bok om det kalde blikket ein har på seg sjølv.
FF: Vil du at vi skal bli glad av den? eller redd?
KWH: Litt glad-redd. Eg håpar folk kan bli glad av å kjenne seg igjen i tankar og kjensler som kan vere skumle.

varmen din er
indirekte
den sprett av
veggen
og treff meg
tilfeldig

FF: Hvorfor bor du ikke i Høyanger fortsatt?
KWH: Fordi dei skulane eg ville gå på var andre steder. Så vart eg veldig glad i Oslo, sjølv om eg får litt fjell-abstinenser innimellom. Ikkje det at eg vil gå på fjellet naudvendigvis, men eg likar å vite at det er der.
FF: Hvor liker du deg best i Oslo?
KWH: I kollektivet mitt på Bislett – og Vigelandsparken.
FF: Hvor liker du deg best i verden?
KWH: På Håland i Høyanger når det er haust.

FF: Hva skal du finne på i sommer?
KWH: Eg skal jobbe. Skrive. Delta på Gut Feelings. Skal på Øyafestivalen. Sitte på graset. Og flytte litt. Eg skal begynne på filmskulen i Lillehammer til hausten så antageligvis reise litt fram og tilbake dit.

De øvrige diktene i intervjuet er for øvrig skrevet av 24 år gamle Kjersti og du finner dem sammen med drøyt 60 kompiser i Kjersti er ein fiktiv person, helsing Kjersti.