F°

Hva var det Nick Hornby skrev i High Fidelity? «It's not what you like but what you are like that's important.» Noe sånt? Om viktigheten av populærkulturell likhet, heller enn psykoanalytisk nysgjerrighet  i møte med det andre mennesket (hvis du vil at det andre skal like deg, mind). Det er derfor vi spiller Hvem er du–leken hele tida. Og Hvor liker du deg best. Vi tar en kjapp runde med (veldig) snart bokaktuelle Linn Strømsborg, som slipper sin andre roman Furuset om to dager på Internasjonalen (torsdag 3/1, døra åpner 19:00, hjertelig velkommen!).

FF: Zooey Deschanel eller Kate Hudson i Almost famous?
LS: Jeg skulle ønske jeg var Zooey, fordi hun gir bort skivene sine til lillebroren sin og er den kuleste storesøstra (bortsett fra at hun er litt fraværende), men på grunn av dette sitatet og min enorme evne til å være fan, så må det bli Kate: We are not Groupies. We are here because of the music, we inspire the music.

FF: Harriet eller Jordan i Studio 60?
LS: Men ... jeg skjønner ikke ... spør du meg hvem jeg er eller hvem som er kulest? For Jordan er kulest, men jeg er nok Harriet. Jordan er den tøffe dama som er nysgjerrig og litt frekk, beinhard og mjuk som soft-is på samme tid, og Harriet er akkurat som meg - mjuk som soft-is både inni og utenpå, men det er det som er styrken hennes. Også er hun morsom. Dolphin girl, jeez.

FF: Brad Pitt eller Helena Bonham Carter i Fight club?
LS: Ingen av dem. Edward Norton. Seff. Han er alt Marla og Tyler er og mer.

Som er et greit nok svar, Linn, men bare så det er sagt: Pitt og Carter spiller hver sin del av psyken til Norton i FC. De er alle samme person. Menmen.

FF: Ally eller Jess?
LS: Jeg regner med du mener Ally McBeal her? Jeg må nok allikevel si Jess, selv om det muligens er mye effekten av at hun er ny (hah, New girl) og ikke en jeg har hengt med i mange år. Men ærlig talt, Jess er tøff og rar og hun ser Dirty Dancing flere ganger om dagen når hun får hjertet sitt knust. Umulig å motstå.

FF: LA eller New York?
LS: Har ikke vært i NYC, så det må bli LA, selv om det er en eventyrby og NYC virker mer som en vanlig by, eller, så vanlig som USA kan få det. Det er jo et eventyrland. Har du sett størrelsene på maten der, eller? Man føler seg som en alv når man går på butikken. Men LA har sola hele tida, og uansett hvor mange crazy ting du gjør der, så er det alltid noen andre som gjør noe enda mer crazy. Det er både en trøst og noe å tenke på. Og så har de appelsintrær i bakgårdene sine. Win.

FF: Køben eller Oslo?
LS: Kommer jo helt an på dagsformen, men Køben har lengre og varmere sommer – Oslo har den beste sommeren (når været er på vår side). Køben stenger aldri, det heter ikke nachspiel, det heter morgenfest – nachspiel i Oslo fra tre til seks en junimorgen med Håkan på anlegget og sola inn gjennom rutene, priceless. Oslo er min høyre hånd og Køben er min venstre, jeg kanke velge mellom dem, man trenger begge, hver til sitt bruk.

FF: Furuset eller sentrum?
LS: Hvis jeg hadde vokst opp i sentrum, hadde jeg aldri skrevet Furuset. Dessuten blir dette som å sammenlikne en stol med en sofa. De er kanskje i samma sjanger, men allikevel to helt forskjellige ting. Jeg hadde ikke bytta bort oppveksten på Furuset med en oppvekst i sentrum, og jeg hadde ikke flytta tilbake igjen til Furuset fra Gamlebyen nå. Eller kanskje, hvis jeg fikk et hus med hengekøye og syriner i hagen og det åpna en ordentlig kafé der. Da snakker vi. Da vinner Furuset, såvidt.