Laster...
«Jeg nekter å tenke» - 2018
"Feministisk innertier (...) Engasjerende, morsom roman om en kvinne som ikke lar seg bli for sårbar."
– Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad
«Jeg nekter å tenke» - 2018
"Lotta Elstads energi, vittighet og presisjon gjør Jeg nekter å tenke til en av årets mest fornøyelige leseropplevelser. (...) innenfor sin komiske sjanger er den rett og slett perfekt: stimulerende, spennende, morsom, skarp – og litt mørk."
– Vilde Imeland, Fædrelandsvennen
«Jeg nekter å tenke» - 2018
"en desperat og mørk komedie om et ungt norsk hunkjønn som verken tematiserer dårlig selvfølelse eller kroppspress fra internett. (...) Det gnistrer, ja det spraker av Elstads prosa."
– Maria Årolilja Rø, Adresseavisa
«Jeg nekter å tenke» - 2018
"Lotta Elstad har skrevet en roman som er morsom, selv om den er politisk. (...) Elstad skriver med energi, og har god timing. Her varer spenningen til siste kapittel."
– Gerd Elin Sandve, Dagsavisen
«Jeg nekter å tenke» - 2018
"Lotta Elstad skaper observant og frisk komedie av en frilansers uønskede svangerskap. (...) Det har ikke vært allverdens plass til det uhøytidelige i norsk samtidslitteratur. Lotta Elstad rydder seg den plassen. Derfor er det så lett å la seg begeistre over romanene hennes."
– Bernhard Ellefsen, Morgenbladet
«Jeg nekter å tenke» - 2018
"Jeg nekter å tenke er en Sareptas krukke av en bok, energisk, frekk og fandenivoldsk. Men under frekkheten finnes det tanker om arbeidsliv, boligliv og helsevesen, og om ulikheter mellom Norge og resten av Europa."
– Janneken Øverland, Klassekampen
«Jeg nekter å tenke» - 2018
"Elstad har ein stil som nærmar seg det slagferdige essayet like mykje som den gode forteljinga. (...) Elstad kan nok provosere, men ho peikar også på konsekvensane av ei samfunnsutvikling vi ikkje kan nekte å tenkje på. Og det hjelper å le."
– Merete Røsvik Granlund, Dag og Tid
«Jeg nekter å tenke» - 2018
"Man skulle ikke tro det var mulig å skrive en morsom roman om reservasjonsretten og abortnemnda, men Lotta Elstad klarer det. (...) Elstad har også en feministisk agenda. Men i stedet for å gjøre kvinnen til den svake part, gjør hun henne til en egenrådig, frekk og herlig type. (...) Det er forfatterens muntlige og munnrappe stil som gjør dette til god underholdning."
– Ingunn Økland, Aftenposten
«Jeg nekter å tenke» - 2018
"Hvis du bare skal lese én roman som i lett satirisk stil tar opp dypere spørsmål knyttet til retten å bestemme over din egen kropp, la det bli Lotta Elstad (...) en vittig, engasjert og intellektuell forfatter."
– Silje Stavrum Norevik, BLA
«Jeg nekter å tenke» - 2017
"Elstad har ein stil som nærmar seg det slagferdige essayet like mykje som den gode forteljinga. (...) Elstad kan nok provosere, men ho peikar også på konsekvensane av ei samfunnsutvikling vi ikkje kan nekte å tenkje på. Og det hjelper å le."
– Dag og Tid, Merete Røsvik Granlund
«Jeg nekter å tenke» - 2017
"Elstad har ein stil som nærmar seg det slagferdige essayet like mykje som den gode forteljinga. (...) Elstad kan nok provosere, men ho peikar også på konsekvensane av ei samfunnsutvikling vi ikkje kan nekte å tenkje på. Og det hjelper å le."
– Merete Røsvik, Dag og Tid
«Et eget rom» - 2016
«...intellektuell underholdningsroman av solid merke...»
– Bernhard Ellefsen, Morgenbladet
«Et eget rom» - 2016
«En overskuddsroman full av samfunnsanalyser. (…) Elstads knappe, konsise skrivestil gjør dette til underholdende lesning.»
– Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad
«Et eget rom» - 2013
"Lotta Elstad skriv som kjærleiksbarnet til Dag Solstad og Vigdis Hjort: intellektuelt, engasjert og vittig."
– Merete Røsvik, Dag og Tid
«Et eget rom» - 2013
"En overskuddsroman full av samfunnsanalyser. (…) I likhet med Elstads debut Ettromsleiligheten er Et eget rom en roman med et politisk anslag. Anna Louisa er bitter på livet, lei av at offentligheten består av idioter, klar for å sette dem på plass. Elstads knappe, konsise skrivestil gjør dette til underholdende lesning."
– Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad
«Ettromsleiligheten» - 2012
"Elstads ambisjon om å fremstille Assanges dager i Stockholm på samme fragmenterte, dokumentariske måte som innholdet på Wikileaks’ nettsider, lykkes i oppsiktsvekkende grad."
– Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv
«Ettromsleiligheten» - 2012
"Lotta Elstad skriver om Julian Assange uten heltefakter, og rykker i forholdet mellom lesere og media … Elstad bruker de muntlige nyansene i språket effektivt når hun lager romankarakterer av individer som i medias hender er blitt til forbokstaver (Miss W og Miss A) eller enigmatiske symboler (Assange) (...) Ved ikke å navngi personene eller organisasjonene de tilhører, gjør Elstad det mulig å få plass til et hav av informasjon i en hverdagslig tekopp."
– Hanna Stoltenberg, Morgenbladet
