
Fire dager i Berlin
Av Audun Mortensen
Laster...
«Alle nye bøker av Mortensen – og han publiserer årlig – har en utpreget litterær følsomhet. Ofte er de skrudd sammen på måter som får leseren til å gruble over hva som egentlig skjer. (…) Høstens utgivelse, Fire dager i Berlin, er i hovedsak et langt intervju Audun Mortensen (kalt A) gjør med den tyske vennen Martin (kalt M). Det kan være et ekte intervju eller en samling sitater fra diverse bøker og artikler. Eller en blanding av begge deler. Den særdeles velformulerte vennen kan også være en kloning. (…) Fire dager i Berlin er på sitt beste sammenlignbar med konversasjonsfilmen Min middag med Andre (Louis Malle). Du blir vitne til en morsom og tankevekkende samtale mellom venner som tilsynelatende ikke tar deg i betraktning.»
– Ingunn Økland, Aftenposten
«Som i flere Mortensen-utgivelser er digitaliseringen et avgjørende tema. Samtalen er gjengitt i ren spørsmål-svar-form: A og M snakker annenhver gang, og replikkene deres er jevnt over ganske korte. Boken ligner, med sine latter- og pauseangivelser, et teaterstykke. (…) Boken kan betraktes både som et generasjonsbilde og som et langt portrettintervju med et helt ukjent menneske – M. (…) Noen ganger tenker jeg at Mortensen bedriver kjærlig satire over vår tids privilegerte Berlin-flyktninger, som lider av forpliktelsesvegring og sender barna sine på yoga-leir. Andre ganger lar jeg meg overbevise om at det praten handler om, er det han faktisk vil drøfte: familieforhold, kapitalisme, muligheten for motstand og veien til lykke for unge, velfungerende mennesker i Europa i 2017. (…) På Mortensen-typisk vis er leserkontrakten tilsiktet uklar. Men ved i alle fall tilsynelatende å la skjønnlitteratur være et samarbeidsprosjekt, en kollektiv frembringelse, og ved å påstå at den er snakket frem, går forfatteren i rette med romantiske kunstnermyter. I tråd med vår tids lingo omtaler den skrivende hovedpersonen seg som en innholdsprodusent.»
– Kåre Bulie, Klassekampen