Sommerdagboka: Marianne Egerdal
Det er alltid en form for utsatthet knytta til sommeren. Mange er på reise. På steder de ikke kjenner, steder de aldri har vært. Hva kan vi forvente oss der? Hva håper vi på? Hva frykter vi? Noen linjer fra Marianne Egerdals novelle «Ut av det blå», henta fra samlinga Utsatt sommer, som kom ut i vår.
Stranda fyller seg opp. Det blir flere bevegelser, flere farger. Hun ser plastleketøy, håndklær i alle farger, badeballer i buer over vannet. Hun ser kropper, store og små, mørke og lyse, fredelige og fulle av fart. Da hun er varm nok, vender hun seg mot den gamle mannen ved siden av. Han er mørk under parasollskyggen.
– Can you please keep an eye on my things?
Hun går ned til vannet, vasser ut. Det er varmt som det aldri er hjemme, men likevel friskt. Føttene har skjelvende konturer nede i vannet. Snart når havet til livet. Hun legger seg framover og svømmer noen tak, så snur hun seg rundt og flyter.
Hun ser etter det grønne og gule håndkleet. Der er det, mellom alle menneskene. Veska står midt på.
Det er dette jeg ville ha, tenker hun.
Hun har ikke reist for å stikke av. Men for å se at
verden fortsatt er som den en gang var.
Argentina, Vietnam, Cuba. Sykkelturer i Danmark og Frankrike. Togturer rundt omkring i Skandinavia. Storbyhelger, lange sommerferier, en og annen tur også om vinteren. Det har ikke alltid vært ufarlig. Hun har vært alene på jernbanestasjoner på natta. En gang tok hun taxi i Egypt. Sjåføren stanset bilen langs veien og tok med seg flere menn. Hun satt i baksetet og forsøkte å virke uanfektet mens pulsen dunket i ørene. Og en gang i Stockholm ble hun ranet av to tenåringsgutter.
Men det har vært så mye vennlighet. Hun har spurt om veien og blitt fulgt. En mann bar sekken hennes hele veien til bussterminalen i Mérida. Fnisete damer viftet med passene sine foran henne på bussen ved grensen til Kambodsja. Som om hun ikke forsto hva hun skulle gjøre.
Hun reiser seg opp, klemmer vann ut av håret. Hun går langsomt opp og legger seg på håndkleet igjen.
– Thank you, sier hun til mannen, og sovner.
Fra Marianne Egerdal, Utsatt sommer, 2025