FØR FESTEN TIL LINN

Linn Strømsborg er aktuell med sin sjette roman, «Det er ingen som passer på oss». Den har allerede rukket å få en strålende melding i Dagens Næringsliv, samt sette fyr på kommentarfeltene på sosiale medier. Som man kunne stilt klokken etter når ei lovende ung kvinne skriver en skarp roman om hvordan unge menn kan være. Og det blir slippfest nå på torsdag, den 20. august. Vi sjekker inn med forfatteren i forkant.

FF: Du har snart slippfest for den nye romanen, Linn, gratulerer med den og det, hva kan du fortelle oss om arrangementet? Og gleder/gruer du deg?

LS: Det er lanseringsfest på Tronsmo bokhandel, der blir det et lite intervju med meg av Kristine Kleppo, og så skal jeg lese litt. Tronsmo stiller med noe godt i plastglass, saltstenger og jeg håper det er sesong for plommer og at de kanskje finner noen gode å by på. Etterpå blir det signering av boka til de som vil, og mingling til folk blir skjøvet sakte mot døra når sjappa stenger klokka seks. Om jeg gruer meg? Ja, jeg gruer meg jo alltid, det er mitt livs skjebne, å grue seg. Tenk på alt som kan gå galt. Synkehull, matforgiftning, jordskjelv, krig, eller mest sannsynlig: angst!

FF: Hvis du kunne valgt én slippfest gjennom litteraturhistorien å være til stede på, hvilken ville du valgt?

LS: Jakob Ejersbos bok «Nordkraft», kanskje? Det er en av favorittbøkene mine. Jeg ser for meg at det var stor stas å få drikke en lille øl med Jakob før han gikk ut av tiden. Og å høre ham lese, ouff! Kanskje snike meg til en autograf når han sto utafor etterpå og sigga. Gå hjem tidlig og knuge boka mot brystet, og så begynne å lese den. For første gang av mange.

FF: Og hvis du kunne valgt en hvilken som helst gjest til ditt eget slipp, fra historien, hvem ville det vært, og hva skulle han eller hun gjort?

LS: Scooter, og han skulle spilt "Nessaja", som ikke var soundtracket til Iris og boka før jeg var nesten ferdig med den og var på en joggetur da den kom på øret. Men den var jo helt perfekt. Somewhere deep inside / I found the child I used to be / and I know that it's not too late / Never too late. (Og så Scooter og alle i kor: Alright! / Are you ready? It's not a game / I chat so much, I turn you insane / Wanna-wanna get'cha, gonna-gonna get'cha / Messing up the area)

FF: På hvilken måte er du et festmenneske? Hva liker du best? middagsselskap? fotballpub? jentevors? bryllup? festival?

LS: Jeg er jo en festivaltjej, men jeg er full av motsetninger og blir stressa av for mange folk på ett sted, så jeg liker å ha et stille hjørne for meg sjæl. Går oftest på konsert aleine, så jeg kan finne meg en rolig plass litt utafor mengden, men fortsatt være med. Sånn sett liker jeg hjemmefest best, og da pleier jeg alltid å snike i bokhyllene til folk før jeg kanskje tør å smalltalke med noen jeg ikke kjenner, men aller helst snakke med noen jeg allerede kjenner og som ikke synes jeg er rar når jeg soner ut eller ikke sier noe før de skrur opp musikken og alle danser. Den beste festen er jo den man har med bare et par gode venner når man ser på musikkvideoer og mimrer og drikker øl før noen ser på klokka og sier: Er det så seint allerede? Tida flyr, og så åpner noen en ny øl og ingen drar hjem før det er blitt enda seinere.