TENKER DU FORTSATT PÅ MEG, ERLEND WICHNE?
Hvordan er forholdet mellom boka og forfatteren over tid? Går de hver sin vei? Husker de hverandre? Er det stadig kontakt? Kanskje leier den samlinga som kom ut for ti år siden fortsatt et rom i huset til poeten? I år er det ti år siden Erlend Wichnes «trær / fall / flakse / stå / topp / hopp» kom ut, forfatterens andre utgivelse den gangen, og vi sjekka inn med Erlend for å høre hvordan det står til mellom de to i dag. Vi lar boka få første spørsmål.
T/F/F/S/T/H: Tenker du fortsatt på meg, Erlend?
EW: Ja, det gjør jeg. Sist jeg åpna og leste i trær / fall / flakse / stå / topp / hopp var i forbindelse med en konsert i fjor, hvor jeg skulle lese dikt fra de fire første bøkene mine – som handler om hvert sitt antikke grunnelement –, mens Khaled Habeeb og John Derek Bishop henholdsvis spilte oud og sampla. Det var rart å gjøre ei opplesning av disse nesten ti år gamle diktene da. Når jeg tenker på denne boka i dag, slår fortsatt friskheten og fallfølelsen jeg forsøkte å sette ord på den gang, inn. Du er tross alt luft-boka.
FF: Er det noe bestemt du husker fra skrivinga av «Trær/Fall/Flakse ...»?
EW: Det var som om jeg så trærne på nytt. Jeg husker romfølelsen det vakte i meg når jeg nattestid gikk langs Neseveien i Mandal og stoppa for å betrakte ei ubevegelig trekrone i lyset fra ei gatelykt. Videre var det voldsomt å se ringbarka grantrær på vestsida av Hisåsen, hvor det ligger et verneområde som særlig skal beskytte barlind. Egentlig er dette opplevelser som førte fram mot skrivinga av trær / fall / flakse / stå / topp / hopp. Boka skreiv jeg hovedsakelig i Oslo og Aix-en-Provence. Jeg husker denne perioden rimelig godt, har jeg tenkt, men jeg sitter med få minner fra da jeg faktisk skreiv den ut.
FF: Ville den blitt veldig annerledes om du skrev den på nytt i dag, tror du?
EW: Nå er jeg faktisk på vei til Provence igjen, hvor jeg skal være tre uker i september. Kanskje jeg burde gi det et forsøk?