
DRØMMEN OM Å VÆRE HOVEDPERSONEN
— Et lite intervju med Victoria Durnak
Alle drømmer om å være hovedpersonen noen ganger. For noen tipper det over i noe drøyere. I Victoria Durnaks nye roman Hovedrollen møter vi er kvinne som lever som om hun spiller hovedrollen i sin egen film.
Hovedrollen handler om en kvinne som ved et uhell lyver på seg en graviditet på internett. Har du selv noen gang stått i risikosonen for å bli tatt eller ta deg selv i løgn på sosiale medier?
Her er det lett å bli eksistensiell med én gang, for hva er egentlig en «løgn» på sosiale medier? Det er det jeg har hatt lyst til å skrive om, for jeg tenker at alle type fortellinger har snev av både løgn og sannhet i seg.
I kunsten er det også mulig å si at noe har skjedd, når det ikke faktisk har gjort det, tenk bare på Yves Kleins berømte fotografi Leap into the Void, der kunstneren ser ut til å kaste seg ut fra en bygning og falle rett mot asfalten. Bildet er satt sammen av negativene til to fotografier, der menneskene som stod og tok imot Klein er erstattet med gata bak dem.
Arbeidet var tidlig ute med å se mulighetene fotografiet hadde til også å vise noe annet enn virkeligheten som vi ser den med det blotte øyet, og det er litt det samme jeg har tenkt at Anna også gjør – bare med sosiale medier. Hun bruker muligheter som ligger i vår tid og sosiale medier, til å fortelle en historie. Først om at hun er gravid, og så at hun har en baby. Noe hun også vil at skal være sant.
Du har skrevet bøker om hva teknologi og særlig internett gjør med folk og relasjoner de har med hverandre i over ti år. Hvordan har det endra seg i løpet av de ti årene?
Da jeg vokste opp på tidlig 2000-tallet, og søkte meg mot nettet på leting etter fellesskap, var det ikke så allment å være sosial gjennom digitale plattformer som det er i dag. Sånn sett har vi hatt en intimitetsrevolusjon, og det med at vi aldri før har vært så sosiale som nå, og forskning samtidig viser at så mange føler seg ensomme, er noe som har ligget til grunn for alle romanene mine siden Torget (2015).
Fra da til nå er det kanskje blitt enda mer utbredt med optimalisering av både det ene og det andre, pluss at måten vi samhandler utenfor skjermene bare har blitt tettere vevd med hvordan vi samhandler offline. Hva gjør det med selvforståelsen vår? Det er hva jeg har vært mest interessert i å utforske i Kometjenta (2024) og Hovedrollen. Særlig hvordan det er knyttet til bilder. Som har blitt en stor del av kulturen, og noe de fleste i dag har muligheten til å produsere.
Har du blitt mer eller mindre optimistisk?
Jeg er en optimistisk person, som tror på det mellommenneskelige og at vi kan bety noe for hverandre. Så er det ikke like enkelt hver dag, når miljøfiendtlig og tyveribasert KI-teknologi i økende grad fyller nettet med søppel.
Tittelen på boka di Hovedrollen tar utgangspunkt i den populærkulturelle diagnosen «hovedrollesyndromet». I hvilken grad tenker du at hovedpersonen i boka representerer dette syndromet?
En person som rammes av hovedrollesyndromet kan se på livet sitt som en film eller serie der de selv spiller hovedrollen, og/eller iscenesette et fiktivt liv de skulle ønske de hadde i sosiale medier, og sånn sett er det jo treffende for hvordan Anna fortsetter å bygge opp under fortellingen om seg selv som mor på nettet, selv om hun enda ikke er det. Med tittelen har jeg også tenkt på at hun lengter etter noe eller noen som skal spille hovedrollen i hennes liv. Anna er litt retningsløs, men handlekraftig. Og det er en modus jeg synes er spennende.
Blei du spesielt glad i noen mens du skrev boka? Hvem var det, og hvorfor?
I mange av bøkene mine søker hovedpersonen etter fellesskap, og så dukker det opp et annet sted enn hun forventer. Under arbeidet med Hovedrollen tenkte jeg på Noah, som Anna møter da hun tar seg ekstrajobb på lager, som den som virkelig skulle se henne. Med blek hud, rosa hår og nesering skviser han seg inn i livet hennes (noe hun trenger!), og alle scenene med ham var veldig morsomme å skrive. Det er også en karakter jeg lurer mer på. Han virker som en fyr med mye motor, men samtidig nevner han et par ting som tyder på en litt kronglete forhistorie (som kanskje også til en viss grad forklarer hvorfor han trekkes mot Anna), så jeg skulle gjerne blitt mer kjent med ham. Kanskje han dukker opp igjen seinere!
