Da dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden, var jorddøgnet bare 16–18 timer langt. I dag er vi vant til å betrakte døgnets 24 timer som et slags hylster for eksistensen; et futteral å gjemme seg i mens kloden tumler videre gjennom det tomme rom. Men faktum er at framtidas mennesker kommer til å oppleve dager som er 26, 30 og kanskje 35 timer lange – ettersom jordrotasjonen bremser opp med noen millisekund pr. hundreår.

Hva vil dermed skje med 7-Eleven? For ikke å snakke om Brustad-bua? Dén debatten slipper vi heldigvis å overvære. Men konsekvensene er svimlende, også eksistensielt. «Where can we live but in days?» spurte en gang Philip Larkin – og svarte slik:

Ah, solving that question
Brings the priest and the doctor
In their long coats
Running over the fields.

Les mer » 

Filmindustrien har oppdratt oss i så mange henseender, også denne: Når du overrumples av plutselig lidenskap – grip tak i din utkårede, finn en dør å sparke opp, riv av ham/henne klærne på en kavete måte, og sørg underveis for å velte så mange stumtjenere og potteplanter som mulig. Yep! Sådan fungerer det «tøylesløse begjær». Ganske gøy, derfor, med denne videoen til The Golden Filters «Hide Me», som trekker ritualet ut i det absurde, og attpåtil byr på en punchline (sjelden kost i disse dager).

Forresten fins det vel en tradisjon i postmoderne elektropopvideoer – fra Fatboy Slim her til Justice/Simian der – for gla’-sadistisk destruksjon av hjemmeinteriør. Mon tro hvor dén impulsen kommer fra. Kanskje Fight Club? Eller Georges Perec? Vi gir tommelen opp, bare det ikke går ut over flere gullfisker.

Opplegget er klassisk. En gutt, ei jente. En gressplen i sola. En collegefilm, et glansa amerikansk prospektkort! Men det fins en forelder ytterst i bildekanten, et moderlig opphav, og dessuten en klasse- og kulturforskjell — hun er fra preppy Cape Cod, han er en urban laban (afroamerikaner?) med sans for reggaeton og kwassa kwassa. Første strofe går sånn:

As a young girl
Louis Vuitton
With your mother
On a sandy lawn

Låta heter «Cape Cod Kwassa Kwassa» og er spilt inn av Vampire Weekend. Den handler om uforløst ungdommelig begjær, et ikke uvanlig syte-og-savne-tema i popen, men gjør jobben mer effektivt enn poplåter flest. I utdraget ovenfor er det paradoksalt merkenavnet Louis Vuitton som oppfyller Ezra Pounds maksime DICHTEN = CONDENSARE. Og paradoks nr. 2: Louis Vuitton ville ALDRI ha dukket opp i en norsk diktsamling anno 2008, sin åpenbare poetiske nyttefunksjon til tross.

Les mer »