Av Bård Torgersen

Døden rammet oss. Hardt, uten hensyn. Det er kvalmende. Jeg har kastet opp. Jeg har ligget våken om natta. Jeg har kjent det riste i hodet. Hva skal jeg gjøre? Jeg har vært rundt i byen. Sett regjeringsbygningen. Vært i domkirken og tent lys. Stått på rådhusplassen. Jeg har vært en del av det forbilledlige, norske kollektivet. Hele verden har sett oss. De synes også vi er forbilledlige. Verdens beste til å takle en terrorhandling. Det er det verden har sagt om oss, er det ikke? At vi er et så lite land. Og vi har det så godt. Det er ingen i verden som har det bedre. Ikke noen av de andre snart sju milliarder menneskene på jorda har det bedre. Vi er rikest og lykkligst. Man kan ikke komme lenger på noen fronter enn vi har. Heller ikke når det gjelder å takle en nasjonal tragedie.

Og nå har de sett de på oss. I hele Europa, Amerika, Asia og Afrika. Til og med den amerikanske presidenten var imponert. Hører dere det. Spesielt du som stotret deg drita full på krykker gjennom nabolaget i går kveld og skrek sieg heil. Og du junkie som jeg så ble banket opp av vektere foran Oslo S for noen dager siden. Og du gjengmedlem som henger på Jordal og selger droger. Og dere tiggere på Grønland fra Romania. Og dere aupairer på Snarøya fra Filippinene. Og dere svart betalte polske vaskehjelper over hele byen. Og dere som bor i den nye slummen oppe ved Sinsen. Og dere som raider søpla mi for mat og flasker. Og du unge gutt som sitter og kutter deg i armen med barberblad. Og du som har fått avslått asyl og er blitt fraktet ut av landet. Vi er best. Og ingen må bli sinte. Ingen må vise følelser som ikke er gode eller oppbyggelige. Ingen må rope. Ingen må banne. Ingen må hyle. Være destruktive. Ingen må forstyrre. Vi setter husfreden høyt. Selv nå. Særlig nå. Verdens beste kongehus. Verdens beste folk. Verdens beste demokrati. Mer åpenhet, større mangfold, klokt, ressurssterkt, dannet, velartikulert, medfølende. Vi gjør ikke feil. Nå går vi videre sammen. Han som vi ikke en gang sier navnet på. Han var bare en tulling. Han var ikke en av oss. Han kommer aldri til og bli det. Det uhyrlige finnes ikke i Norge. Vi har ingen verkebyll. Her finnes kun det gode.

Som Warren Beatty uttrykker det i In bed with Madonna: «What point is there of existing off-camera?» Annerledes formulert: Hvis en poesiopplesning ikke fanges på film – har den i det hele tatt funnet sted? Man kan bli filosofisk av mindre! Så nå. Poenget var å gjøre leserne oppmerksom på Rom 602, live-versjonen av Bård Torgersens hei horunger, innspilt før/under den smått kontroversielle lanseringen på Hotel Continental 23. april i år. Dvd-en inneholder fem sekvenser fra boka, samlet spilletid 32 minutter, samt en remiks ved Audun Mortensen.

Torgersens bed-in på Continental handlet «rett og slett om å finne alternative kanaler for salg av bøker», hevdet en innsender i Vinduet nr. 3/2010. Mon tro hva vedkommende vil mene om nærværende SPIN OFF-PRODUKT? Vårt siste salgstriks kommer her: Hvis du bestiller hei horunger innen 24/12, får du dvd-en på kjøpet. Bare skriv inn «pluss dvd» i kommentarfeltet.

Vår første filmproduksjon slippes i neste uke. Kun 100 eksemplarer! Og hør: Fram til julaften – eller «så langt beholdningen rekker» – får du dvd-en på kjøpet ved bestilling av hei horunger her fra nettsida. Bare skriv «pluss dvd» i kommentarfeltet før du trykker på send.

Carl I. Hagen vil gjerne være «alles ordfører», leser vi i Dagbladet. Også innvandrernes og kommunistenes. Det skulle i utgangspunktet inkludere vår venn Bård Torgersen, som her tilkjennegir sitt syn på Hagens kandidatur.

Jeg føler det er på sin plass, med min bakgrunn som tidligere rådgiver i Geelmuyden.Kiese/forfatter, å si noe om hva som kommer til å skje når Carl I. Hagen blir ordfører i Oslo.

1. Byen kommer til å bli rykket opp,

2. sveve to hundre meter over bakken.

3. Det vil henge taustiger ned på alle sider,

4. alle kan klatre opp og ned.

5. Ja til tidsmaskin.

6. Se

7. Alle er glade.

8. Alle er kåte.

9. Alle får.

10. Men.

11. Dette er et problem. Djenghis Khan kommer til å angripe byen fra sør, kanskje øst, helt sikkert ikke nord. Det kommer til å flyte blod. Kvinner vil bli voldtatt, små barn tredd på staur. Kampen vil bli hard. Men vi har våpen.

12. Heroin, hm, ja si det?

13. Hvis kebab betyr kjøtt, kan de ikke bare skrive kjøtt på kioskene sine, da?

14. Gud er god. Altså vår gud. Jo, han er en feig Gud, mye feigere enn deres gud. Deres gud er en tøff Gud. Men vår gud er tross alt vår Gud.

15. Flagget har kors.

16. Fine tenner.

17. Still crazy after all these years.

18. La oss danse.

19. Brette opp ermene.

20. Det er sant. Ordføreren har varme hender.

Les mer om boka her.

To Flamme-forfattere (Audun Mortensen, Bård Torgersen) og et Flamme-band (Rød Stær) besøkte Samfundet forrige tirsdag, ideologisk furnert med de antipoetiske skriftene til Nicanor Parra og Witold Gombrowicz. Kveldens heading: «Antipoetisk poesi» (nettopp). Det ble en ganske dynamisk seanse, om vi selv skal si det, med hyppige kostyme- og sceneskifter: Litt opplesning, litt panelprat, noen spørsmål fra salen, litt opplesning igjen, en kort pause, deretter audiovisuelt show ved Rød Stær. (Lydsjekken varte i to en halv time; på den fronten har vi fortsatt noe å lære av pønken.)

Det sies forresten om Parra – som visstnok lever fremdeles, 95 år gammel – at han pleide/pleier å avslutte opplesningene sine med utropet «jeg trekker tilbake alt!». Vi stemmer i, Trondheim, og håper det ikke blir altfor lenge til neste gang.

Bård mot kniv
Bård Torgersens nye boksingel rakk julesalget med et nødskrik. Kniv mot ord er et politisk langdikt om ytringsfrihet, integreringspolitikk og kampen om byrommet.

Les mer »

Til glede for flammefrender uten Øya-pass, evt. flammefrender som i villfarelse prioriterte å se dette hjelpeløse hippiebandet i stedet, kringkaster vi herved et skjelvende opptak av Bård Torgersens opplesning på Camp Indie lørdag ettermiddag. Manesjen var så å si fylt til bristepunktet: Øldunsten hang tjukt under teltduken, og det fantes tilløp til crowd surfing på de fremste radene. En delegasjon fra Pitchfork ble observert flittig noterende i teltåpninga.

PS: Vår ellers så pålitelige venn YouTube ser ut til å sluke første strofe i første dikt, uvisst av hvilken grunn. Den lyder rett og slett: «Jeg vet ingenting». Les høyt for deg selv før du trykker på «play».