Vi kjenner alle sagastilen: kort, knapp, fyndig – nøkternt refererende også i rekapitulasjonen av drap og kvestelser. Det gamle testamentet er ikke mindre hardkokt. I gjengivelsen av Moses’ krig mot midjanittene, hvor hærføreren ikke akkurat respekterer Genève-konvensjonene (Moses: «Nå skal dere slå i hjel alle smågutter og alle kvinner som har hatt samleie med menn»), er selve slaget unnagjort på et par setninger. Deretter beskrives fordelingen av krigsbyttet i sju samfulle avsnitt.

Humanitært utenomsnakk er det heller ikke mye av i Vladimir Sorokins Roman fra 1994. Boka legger i vei som en klassisk russisk pageturner, men stilkonvensjoner står for fall når hovedpersonen – kalt Roman – tar til å myrde sine bryllupsgjester én etter én, pr. øks. Da kan et avsnitt for eksempel se slik ut (oversettelse ved Hege Susanne Bergan):

Roman gikk bort til peisen. Ytterst på peisen lå Pjotr Gorokhov. Roman tok ham i armen og trakk i ham. Pjotr Gorokhov falt ned fra peisen. Roman slo ham i hodet med øksen. Pjotr Gorokhov beveget seg ikke. Roman dro Ivan Gorokhov i armen. Ivan Gorokhov falt ned fra peisen og begynte å gråte. Roman slo ham i hodet med øksen. Ivan Gorokhov sluttet å gråte. Roman dro Stepan Gorokhov i armen. Stepan Gorokhov falt ned fra peisen og begynte å gråte. Roman slo ham i hodet med øksen.

En lignende flathet gjenfinnes i prosaen til en del unge amerikanske forfattere, den mest framtredende kanskje Tao Lin, som nylig ble oversatt av Audun Mortensen. Mindre profilert er Zachard German, som i debuten Eat When You Feel Sad (2009) følger SVO-språkenes grunnformel med absurd konsekvens. Her fins knapt en setning som ikke innledes med et subjekt, etterfølges av et verbal og avsluttes med et objekt (til nød et adverbial eller et predikativ). En eksistensielt ladet situasjon i hovedpersonen Roberts liv kan f.eks. gjengis slik:

Robert is walking. He looks at a building. He thinks «Would I be happier if I lived in that building?» Robert walks into the building where he works. He checks his email. Robert walks outside. He looks at a young woman. She is carrying a tote bag. The young woman’s tote bag says «Suicide Squeeze Records». The young woman has black hair. Robert says «Hi». Robert looks at the young woman. The young woman looks at Robert. The young woman walks away. Robert walks into building where he works.

Hos Lin og German fins det heller ikke mye «ytre handling» å snakke om. Altså: formen er flat, innholdet flatt. «Dybden» ligger, paradoksalt, i flettverket av kulturelle referanser – den minutiøse opplistingen av konsumerte plater, filmer og bøker. Mens Mosebøkene teller opp israelske stammer, fører Zachary German regnskap over de hyppigst spilte låtene i hovedpersonens iTunes-bibliotek. New shit, kan vi kanskje si, i utgammel wrapping?

Merk at slippfesten flyttes utendørs – nærmere bestemt til Gloria Flames’ vederkvegende takterrasse. Meteorologen varsler sol og 22 grader.

Presisering: Nevnte byttehandel omfatter kun dikt fra Audun Mortensens Aaliyah. Høytlesning fra egne verker kan være hyggelig nok, men gir verken gratiseks. eller plass i mikrofonkøen akkurat denne kvelden. For øvrig er tallet to et minimums- og maksimumskrav.

Audun Mortensens nye diktsamling Aaliyah slippes på galleri NoPlace, Oslogate 2b, takterrassen til Gloria Flames, Grønland 18, onsdag 11. mai kl. 20.00. Publikum underholder seg selv: Les to dikt høyt – motta et gratis eksemplar av boka. Uforpliktende påmelding nedenfor (sett en hake hvis du ønsker å benytte deg av opplesningstilbudet).
_

cforms contact form by delicious:days

Fjerde og siste spor på Audun Mortensens promo-EP skulle strengt tatt publiseres fredag, men noe distraherte oss fra vårt forehavende. Husker ikke hva. Kanskje en litt drøy samtale vi overhørte på 13-trikken. Kanskje en vaklende manusbunke. Kanskje naboens vinterbleke legger, ute på adstadig vårpromenade for første gang i år. Samme det – viktigere er at «Lommesymfonier for selvstendig næringsdrivende» omsider kan nytes som et organisk hele, med hode, hale og alle ekstremiteter på plass, fullkomment fullbrakt og trygt hvilende i seg selv. Kronen på verket heter «søndag om 40 år».

audun mortensen – søndag om 40 år

audun mortensen – the shape of grunge to come

audun mortensen – attending ariel pink

_

I anledning Aaliyah, Audun Mortensens kommende diktsamling, har forfatteren satt sammen en firespors EP i mp3-format, betitlet «Lommesymfonier for selvstendig næringsdrivende». Vi har til hensikt å «lekke» én låt hver fredag framover. Første spor heter «Farewell to faraway friends» og kan streames nedenfor. Party hard!

Audun Mortensen – Farewell to faraway friends

Audun Mortensens andre diktsamling, Aaliyah, slippes primo mai.

Som avslørt i Aftenposten for noen dager siden – og i denne vaskeseddelen for noen måneder siden (leser ikke folk vaskesedler lenger?) – er Audun Mortensens Roman i svært liten grad man-made. Boka ble skrevet av et spesialdesignet dataprogram. Romangeneratoren er nå lagt ut til fri nedlastning her, slik at publikum fritt kan konstruere sine egne verker etter modell av Mortensens kioskvelter. Hvor skal man så begynne? Ja, hvorfor ikke på nettsidene til Project Gutenberg, hvor man finner digitale utgaver av en rekke litterære klassikere – fra Wuthering Heights til Ulysses – som ganske sikkert kan stilles på hodet med heldig utfall.

Bruksanvisning: Det er mulig du vil trenge Adobe Air for å få programmet til å fungere. Men prøv uten først. Som «source file» – velg en fil du har lagret på hardisken i formatet «txt», nærmere bestemt UTF-8. Hvis du bruker TextEdit, bør innstillingene se slik og slik ut. Programmet snur setningsrekkefølgen ved å jakte på punktumer, så det kan være smart å taste inn unntak (f.eks. forkortelser à la «f.eks.») i feltet for «exclusions». Deretter er det bare å trykke på «reverse», og vips – «demonteringen har begynt», som Johan Harstad ville sagt det.

Apropos demontering. Hvis noen skulle få hendene på en digital versjon av Roman, kan de nå ganske enkelt reversere manuskriptet, kjøre søk-erstatt på et par personnavn, og dermed gjenskape Vladimir Nabokovs Lolita. Gøyal tanke, hva? Vel, kanskje ikke for Nabokovs litterære agency. Send oss gjerne dine egne omsnudde tekster, forresten, og vi publiserer dem fortløpende her på nettsida. De ti beste – vi gjør opp status i november, eller noe – får et gratiseksemplar av Roman i posten. Så: Tag och reversér!

Kledelig uaffisert av all ståhei rundt e-ink, iPad, iLiad og e-biz generelt, lanserer vi disse dager en cellulose-basert pocketserie: Gammel Flamme. Hva kom først – navnet eller behovet for en billigbokserie? Ikke spør. Vi har alltid ment at pocketboka er litteraturens hveteloff; mjukere og mer innbydende enn de harde permers kli- og helkorn-image. Vår nye serie rendyrker det beste ved formatet: Disse bøkene går faktisk ned i lomma di (str. 110 x 178 mm); de er lette (53 g innmatpapir); de er solide (200 g omslagspapp); de er billige (kr. 129,-); de inneholder bonusstoff (til dels tidl. upublisert), og de er endatil utstyrt med sitt eget varemerke – ei tjukk, lita parafinlykt som ligner en krysning av Penguin-pingvinen og Gyldendals gamle Lanterne-logo. En hommage til bøkene som gjorde oss tørre bak øra, altså.

Seriens to første titler er Linn Strømsborgs Roskilde og Audun Mortensens Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det. Sistnevntes førsteutgave har vært utsolgt i snart ett år, så pocketversjonen kan med en viss berettigelse kalles «etterlengtet». I anledning nylanseringen har Audun produsert en lydbokversjon som kan lastes ned aldeles kostnadfritt herfra. Oppleser er Vicky Lake, alias Flamme-forfatter Victoria Durnak (ekko-effektene avtar heldigvis rundt ca. 00:32, slik at Durnaks eteriske røst kommer til sin rett).

Nevnte vi pakketilbudet? Bestill bøkene her fra nettsida, og du får begge for en tohundrelapp! Tilbudet står til 10. oktober eller deromkring. Husk å skrive inn rabattkoden «Dei mjuke bøkene» nederst i bestillingsskjemaet.