Stikkordarkiv for Alex James

Your gang, our gang

Sjekk hatten! Sjekk holdningen! Luke Haines må være en av de mest eksentriske skikkelsene i engelsk samtidspop. Han skrøt av å ha sparket i gang hele britpop-bølgen, men gikk glipp av den kommersielle oppturen etter å ha bykset ut fra en fem meter høy spansk mur høsten 1994 (ifølge myten: et forsøk på forsikringssvindel). Fra rullestolen skapte han mesterverket After Murder Park og et obsternasig konseptalbum om Baader Meinhof. The Auteurs ga ut sin foreløpig siste plate i 1999, men Haines har holdt koken med et utall solo- og sideprosjekter. Da han i 2001 tok han til orde for en «National Pop Strike», lød det mistenkelig som et ekko av avantgardens «Art Strike»-initiativ drøyt ti år tidligere, og ganske riktig: Ifølge dette intervjuet er Haines kompis med neoisten Stewart Home. Vi skjønte det måtte være noe – Haines har jo også namedroppet Raoul Vaneigem i en låt.

Og nå er han altså bokaktuell. Selvbiografien Bad Vibes: Britpop and My Part in Its Downfall er klar for utgivelse på Heinemann 1. januar 2009, og kan allerede forhåndsbestilles fra Amazon. Vi er visst inne i en høysesong for alternative blikk på britpopkulturen – det er ikke lenge siden undertegnede satt på en buss og lo seg skakk av Alex James’ Bit of a Blur, som byr på drikketriks (unngå dårlig ånde: spis en gulrot mellom hver flaske champagne) og tentativt «pikante» sexavsløringer (så tidlig som på side 77 får bassisten en håndjobb av en kanadisk damebladjournalist). Av Haines forventer vi noe vektigere innspill, uvisst hvorfor. Forlaget bebuder ærlige vitnesbyrd om «… rivalries with contemporaries such as Suede and Blur, losing the 1993 Mercury Prize award by one vote (and the resultant spell in A&E in the dark hours of the following morning), the fights, the sackings, the press and of course the drugs». Nåja, vi glær oss!

Smaksprøve: Dennis Cooper

Dennis Cooper er kanskje mest kjent for sine groteskt oppstablede sex- og voldsfantasier i romaner som Closer, Frisk, Try, Guide og Period — den såkalte «George Miles-syklusen». To av dem er utkommet i svensk oversettelse på Vertigo. Sjangeren kalles «queercore» og har mange fans i det beleste indie-Amerika, deriblant Deerhunters frontfigur Bradford Cox. Her hjemme har bokklubben Kursiv mirakuløst nok klart å unngå Cooper — kanskje fordi idealleseren der i gården snarere er en hyggehomo à la den evinnelig etternavnløse «riksstylist» Jan Thomas?

To mindre kjente facts om Dennis Cooper: 1) Blur-bassist Alex James er en av karakterene i Guide. Etter utgivelsen ble James invitert til å intervjue Cooper, men trakk seg halvannen time før seansen, visstnok fordi managementet rådet ham til ikke å «get near this». 2) Han er også en fantastisk poet. Høydepunkter fra denne delen av forfatterskapet ble samlet i The Dream Police, 1994 — etter dette var det stille på poesifronten fram til årets The Weaklings, utgitt i begrenset opplag på Fanzine Press (vi venter fortsatt spent på vårt eksemplar).

Hvor skal man så begynne, om man vil utgi Cooper på norsk? Disseksjon, amputasjon er for så vidt i forfatterskapets ånd — vi kvesser derfor skalpellen og snitter ut Coopers diktsyklus om fløtepusen John F. Kennedy Jr., sønn av sin far og dessuten interessant på så mange vis. Nedenfor en smakebit! Ytterligere sju dikt, etter beste evne fornorsket av undertegnede, utgis som Fº6 cirka ultimo mai.

Les mer »