I et intervju i New England Review kommer amerikanske Edith Pearlman med den kanskje litt karnevaleske påstanden om at skrivemaskinen går datamaskinen en høy gang som forfatterhjelpemiddel.

EP: Det går på det med revidering – og jeg gjør uttallige revideringer av manus, jeg stryker og skriver over og skriver ut på nytt – og at teksten liksom må gjøre seg kjent med meg igjen, hvert ord må godkjennes på nytt og på nytt. Den tankeløse sletteknappen, det slappe klipp og lim-grepet, ingen av dem fins på min gamle Hermes. Takk og lov. Datamaskinen er ikke til hjelp for en prosaforfatter. Fordi du må kunne være tålmodig, og du må kunne ta deg tid til å være kort.

Er hun helt på jordet? Hun er helt på jordet, ikke sant?