Vi har lenge mistenkt at det er noe muffens med flyplassenes sikkerhetssjekk. Ta denne greia med flytende væsker: Du har lov til å ta med deg til sammen én liter væske, bare den er fordelt i flasker/tuber på max 100 ml., som så plasseres i en gjennomsiktig plastikkpose. Poenget med posen? Kontrollørene skal se at du ikke har med deg f.eks. tennvæske. Men ingen sjekker innholdet i beholderne. Du kan klemme ut tannkremen og fylle tuben med flytende plutonium, om så behager deg: Du kommer uansett til å gli gjennom kontrollen som en kniv i varm Nugatti, for sikkerhetsfolka har ingen apparater å analysere tubeinnholdet med.

Er sikkerhetskontrollen altså det rene teater – regissert dels for at vi skal føle at vi blir «tatt vare på» av myndighetene, dels for å legitimere mer ytterliggående tiltak mot «terrortrusselen»? Jeffrey Goldberg, skribent i The Atlantic, ser ut til å være av den oppfatningen. I denne uhyre velskrevne artikkelen lister han opp alt han har klart å få med seg ombord på amerikanske fly de siste årene: «al-Qaeda T-shirts, Islamic Jihad flags, Hezbollah videotapes, inflatable Yasir Arafat dolls (…), pocketknives, matches from hotels in Beirut and Peshawar, dust masks, lengths of rope, cigarette lighters, nail clippers, eight-ounce tubes of toothpaste (in my front pocket), bottles of Fiji Water (which is foreign), and, of course, box cutters.» (Oppblåsbar Arafat? Burde ha et visst salgspotensial i den kvinnelige delen av kundegruppa til Al Quds.)

Det eneste Goldberg noensinne fikk konfiskert, var en Leatherman. Dette trigger ham til å trekke eksperimentene stadig lenger – i artikkelens sluttscene har han iført seg en Bin Laden-trøye, skvettet vann i ansiktet (for å illudere nervøsitet) og gjort seg klar til å borde et fly til Washington D.C. uten legitimasjon, bare utstyrt med et falskt boardingkort. Hvordan det gikk? Les selv.