Britta Perssons «Turquoise Voice» er egentlig en poplyrisk oppdatering av Brechts velkjente læredikt «Herberget». Du vet: «Dette forandrer ikke verden./ Dette forandrer ikke forholdene mellom menneskene./ Dette forkorter ikke utbyttingens tidsalder.» Hos Persson er oppmerksomheten tidstypisk flyttet fra fattigdoms- til miljøproblematikk:
’Cos love doesn’t stop pollution.
Love doesn’t solve the problem.
Love doesn’t make waiting rooms cosier.
But …
… og så kommer det mest oppløftende refrenget du har hørt i (v)år. Brecht med kongas og maracas. Balearic Brecht! Nå mangler vi bare at sola titter fram igjen.























