Det var vanskelig ikke å legge seg med knyttede never i natt, rød-grønt flertall til tross. Så mye å irritere seg over! Ai ai. Og da tenker vi ikke primært på Frps bitre utfall mot valgtaper Venstre – som visstnok ble «straffet» fordi «Lars» har markert avstand til «Siv» (selv er vi overbevist om at «Lars» først og fremst ble «straffet» for ikke å ha vært en trygg nok garantist mot Frp-regjering, jf. «Olas» gjentatte svik i Oslo-politikken). At Venstre går nedenom og hjem, er ellers ikke noe som burde frata radikale folk nattesøvnen: Forhåpentlig innvarsler Venstres undergang den endelige desintegrasjonen av det kronisk vinglete, Morgenblad-lesende småborgerskapet i byene, som tror at det å gå rundt og kalle seg «liberal»/«dannet»/«kosmopolitisk» i seg selv er et samfunnsomstyrtende forehavende.

Nei, valgnattas primære kilde til frustrasjon var Synovates valgdagsmåling (betalt av NRK og Dagbladet), som ga SV en knalloppslutning på 9,8 prosent, og Rødt ett mandat. For det gikk ikke lang tid før raddiser landet over satte juksesjampisen i halsen. En feilmargin på nesten fire prosent – hvordan er det M-U-L-I-G? Var alle Synovates utspørrere samla utenfor Sandaker videregående, eller hva? Spleisa dere på en maxitaxi? Hadde dere et statistikerparty å rekke inne i sentrum? Vi skal ikke kreve noens avgang, men en unnskyldning – og et forsøk på oppklaring – hadde vært på sin plass. Til gjengjeld skal vi pliktskyldigst sope opp restene av de knuste plasma-skjermene våre.

Du våkner etter ei lang natt og tenker på valget. Du tenker på det Kristin Halvorsen sa om at SVs tilbakegang skyldes den mest polariserende valgkamp og valgkampdekning noensinne i Norge og lurer på om hun ikke har et poeng. Har ikke dette valget vært tilnærma lik amerikanske politiske tilstander med en nesten utelukkende hvem-journalistikk i riksdekkende medier, heller enn en hva og hvorfor? At alle partier uten en opplagt statsministerkandidat går tilbake (sett bort fra Senterpartiets 0,1 prosentpoeng) later til å være svar nok.

Du tenker med forbløffelse på hvordan Siv Jensen, som har seriøse ambisjoner om å styre Norge en eller gang i overskuelig framtid, ikke nøler med å fornærme alle som ikke har stemt på henne. Fremskrittspartiet har 22,9% oppslutning, et historisk godt valg for partiet, og søker makt, samtidig som Jensen utroper FrPs velgere til de «tøffeste i landet» og de eneste som klarer å tenke selv. Hun sier altså at 73,1% av oss, inkludert Frp’s samarbeidspartner Høyre, ikke kan tenke selv. En ikke veldig samlende framtoning fra wanna-be-statsminister Jensen.

Les mer » 

TV-Journalist: Sov dårlig i går.
TV-Fotograf: Sov som en stein.
TVJ: Ja?
TVF: Ja, klart det.
TVJ: Lå oppe og leste Bruno K. Öijer.
TVF: Brutalt.
TVJ: Hm?
TVF: Brutalt. Høres brutalt ut.
TVJ: Neida. Bare noe han skrev. Om å ligge tett inntil hverandre. Om å kjenne…
TVF: Kjenne hva da?
TVJ: Ingenting. Glem det.
TVF: Åkei.
TVJ: Om at noen holder rundt deg i senga. Om å kjenne armene til noen som holder rundt deg.
TVF: Og?
TVJ: Ingenting. Jeg bare. Han bare skrev at fordi noen holder rundt deg på natta, når du ikke får sove og er redd, og dét gjør deg mindre redd, altså hvis det gjør deg mindre redd, at noen er der og holder rundt deg, og du skjønner at det er derfor du blir mindre redd, så har du forstått hva det vil si å…
TVF: Hva det vil si å?
TVJ: Ingenting. Hva det vil si å dø. Hva det vil si å leve med vissheten om at vi skal dø. Han skrev at å kjenne det, samtidig som du blir holdt, var som å ha plukket en fjær fra dødens drakt og…
TVF: Mhmmm.
TVJ: Og sveve over byen på den. Eller med den. Sveve over markene. Vektløse fordi vi endelig skjønner hva alt går ut på. Glem det. Hvem er det vi venter på her? Siv?
TVF: Nei, Kristin. Siv er senere.
TVJ: Åkei. Hvordan er hun i dag?
TVF: Siv?
TVJ: Kristin.
TVF: Som vanlig. Jovial. Sikkert sovet godt i natt.
TVJ: Kjeften.
TVF: Men svevde ikke. Hun var ikke vektløs. Definitivt ikke vektløs. Så absolutt beina på bakken. Dykkerbelte kanskje? Eller har hun ikke skjønt hva alt sammen går ut på ennå?
TVJ: Kjeften.

Vi leser i bransjebladet at Flamme har fått en ny konkurrent: Silke Forlag – «forlaget med kvinnelig smak». (Navnet først, siden du allerede sitter og måper: «Vi valgte å kalle forlaget Silke Forlag fordi silken er som oss kvinner: Den kommer i mange farger, kvaliteter og fasonger. Silke er eksotisk, spennende, frekt, eksklusivt, mykt, naturlig, feminint, sensuelt, fargerikt, vakkert og slitesterkt.»)

I en pressemelding henviser daglig leder Christine Leborg til det statistiske faktum at «kvinner leser dobbelt så mange bøker som menn», og at bransjen dessuten er «mannsdominert». Begge deler er selvfølgelig sant. Men Silke Forlag skulle ikke betraktes som noen feministisk fortropp av den grunn. Mannsdominansen i bokbransjen er iøynefallende først og fremst på ledernivå – det fins altfor få kvinnelige forlagssjefer her til lands (en ubalanse vi selv – skamfullt – bidrar til). Like fullt styres nordmenns lesevaner først og fremst av kvinner, ikke minst gjennom den overveldende kvinnedominansen i bokhandelkjedenes bokråd, som beslutter hvilke titler som skal inngå i sentrale salgskampanjer, dvs. (i praksis): hvilke bøker som skal bli bestselgere.

«Det kan hende vi blir beskyldt for å være kjønnsdiskriminerende, men vi bedriver ikke annet enn ren målgruppetenkning,» utdyper Leborg i pressemeldingen, liksom for å renvaske seg for enhver mistanke om «idealisme». For Silke-gründeren handler ikke dette om kvinnefrigjøring, men om «målgruppetenkning» – akkurat som det gjør for (de mannlige) sjefene i bokhandelkjedene, kunne man tilføye, når de setter sammen sine «bokråd». Så hva er Silkes eksistensberettigelse? Forlaget skal henvende seg til landets ivrigste bokkjøpere, dvs. kvinner – bare i enda sterkere grad enn konkurrentene: «Den første høsten setter de erotikk i høysetet.»

Coming up next: Verdens første ølbryggeri med en rendyrket maskulin profil. Den første høsten setter de bayer i høysetet! Følg med, følg med.

Er kulturarbeiderne venstresidas svar på Stein Erik Hagen? Dvs.: Tilhører de en privilegert elite som helst bør utstyres med munnkurv, fordi de ellers kan komme til å skade den sosialistiske sak? Det virker nesten sånn, når man leser reaksjonene på oppropet «Kulturkampen» (fjollete navn) i gårsdagens DN og dagens KK. Ifølge valgforskerne er initiativet et durabelig selvskudd. «Blir det en kamp mobilisert av dem som tilhører den såkalte finkulturen, er dette ikke gunstig for de rødgrønne,» advarer Bernt Aardal. «Da vil bildet av at Frp er partiet for den vanlige kvinne og mann befeste seg ytterligere.»

Ikke overraskende vinner Aardals analyse gehør langt ut på venstrefløyen. Mange radikalere har jo selv et uavklart forhold til «finkulturen» (et tragisk etterslep fra ml-epoken). Dessuten forestiller man seg åpenbart en «Goebbels-effekt» i de lavere sosiale strata, altså at deler av arbeiderklassen «avsikrer sin pistol» så snart en kunstner tar ordet. Det siste er nok delvis sant (dessverre). Men dét betyr ikke at nasjonens kunstnere bør sperres inne i kjeller- og loftsboder til stortingsvalget er unnagjort. Stein Erik Hagen er og blir en uspiselig fisk, en selvfet multimilliardær med en dårlig sak. Kulturarbeiderne er nettopp arbeidere – med en velbegrunnet frykt for konsekvensene av et sterkt Frp. Skal de ikke få lov til å kjempe for sine egne arbeidsplasser akkurat som folk i andre sektorer? Når ble det god venstrepolitikk å ofre åndens arbeidere til fordel for, ja, håndens? Det høres nesten ut som kulturrevolusjonen all over again.

Nøkkelen til Frps suksess er kombinasjonen av kulturpopulisme og nyliberalisme. «Egalitarismen» i kulturpolitikken skal dekke over en nådeløs forskjellsdyrkelse i den økonomiske politikken. Men nettopp fordi det ene elementet betinger det andre, holder det ikke å prøve å «skifte tema» hver gang kulturpolitikk står på agendaen. Utfordringen er å formidle at Frps politikk ikke tjener arbeidere i noen sektor.

Asle Toje må ha hatt en travel sommer. Stakkars mann. Nytenkning forplikter, særlig i en tid hvor alle politiske debatter utkjempes som flerfrontskriger: Facebook, Twitter, VG-debatt, kommentarfeltet på Dagbladet.no, Wikipedia (oppdatering av egen artikkel), Wikipedia Commons (opplasting av nytt portrettbilde), Twitter, VG-debatt, Facebook, Universitetsforlagets sommerfest, Twitter, Politisk kvarter, møte i Frps internasjonale utvalg, Litteraturhuset, Twitter, gjenforeningsfest for gamle Fulbright-stipendiater, VG-debatt, søndagsfylla på Herr Nilsen, Facebook, asletoje.blogspot.com, Twitter, etc. etc. Derfor satte vi ekstra pris på at Toje tok seg tid til å skrive en sindig, lavmælt, vi holdt på å si: statsmannsaktig! kronikk til Klassekampens lørdagsutgave, hvor han i enkle termer oppsummerer hva den mye omtalte «kulturkampen» består i. Her er Tojes programerklæring:

Slik jeg ser det, kjempes kulturkampen på fire valplasser: utenriks, utdanning, justis og kultur. Det er her kulturradikalismen har dominert. Debatten om figurativt maleri hører hjemme i kultursegmentet, nypositivisme og feministkritikk i utdanning, tiggerturister innenfor justis og så videre. Naturligvis kan ikke alt forklares ut fra denne firedelingen, men det er forbløffende hvor mye som faller på plass.

Forbløffende er ordet. Når Toje lister det opp på denne måten, forstår vi plutselig hvorfor figurativt maleri og tiggerturister inngår i den samme, prinsipielt overordnede kampen (mot kulturradikalerne). Sammenhengen var litt uklar for oss et øyeblikk – vi benekter det ikke. Men med Tojes firedeling! Ja til figurativt maleri: Det er kultur. Ja til nypositivisme: Det er utdanning. Nei til feminister: Utdanning igjen. Nei til tiggerturister: justis. (Eller er Toje tilhenger av tiggerturister? Tigging = frihandel? Mulig vi var på sommerferie da akkurat den kronikken sto på trykk.) Uansett. (Hvor ble det forresten av utenriks?) (Og hvorfor sier han ingenting om innvandring?) Men ja. Nå er det kulturkamp, folkens! Endelig, endelig. KULTURKAMP. Fy flate som vi har gleda oss. Danskene har hatt det siden 2001. KULTURKAMP KULTURKAMP KULTURKAMP. Om ikke lenge blir det tepper i gatene og penger til alle. Å HERRE MIN SKAPER SÅ DIGG HAGEFESTEN KOMMER TIL Å BLI I ÅR. (via Twitter)

Semifinale mellom Chelsea og Barcelona i Champions League-sluttspillet og landsmøte i Høyre. Vi vet hva som skjedde onsdag kveld i førstnevnte: Chelsea røyk ut etter en kontroversiell opptreden av vår egen Tom Henning Øvrebø i dommerdrakta. Han overså flere sterke straffeappeller fra Chelsea og fikk, etter kampslutt, så ørene flagret av den ivorianske spissen Didier Drogba. Dagen etter unnskylder Drogba seg ovenfor en ventende verden, han var opprørt, sier han, men burde uansett ikke oppført seg som han gjorde, og tenker særlig på barna som så på. Hva de må ha tenkt. Vi på Flammekontoret er mer bekymra for hva eventuelt beduggede mannfolk på rundt de 30 kan ha fått seg til å gjøre etter å ha sett DD klikke på direkte fjernsyn. Men greit.

Foran landsmøtet til Høyre som åpner i dag blir nestleder Jan Tore Sanner intervjua på NRKs Morgennytt. Geir Helljesen runder av med spørsmålet: Hva er den éne tingen velgerne skal tenke på når de tenker på Høyre? Sanner nevner fem ting (veier, skoler, helse, arbeidsgiveravgift etc), men er mest opptatt av å stresse behovene til de små og mellomstore bedriftene i landet. Som ikke har fått noe statlig nødhjelp etter finanskrisa, sier han. Men som vi, om vi blir staten, skal være først til å hjelpe, sier han. Trygge arbeidsplassene. Til de små og mellomstore bedriftene. Ser du likheten? Er ikke de små og mellomstore bedriftene barna i den nasjonale og internasjonale økonomien? Er det ikke Drogbas tenker på barna-kort JTS spiller med sine små og mellomstore? Mon tro om ikke Høyres folkelighet og Høyres gølv ligger akkurat her, i det små og mellomstore. Og storstjernen Drogbas likeså. De små der hjemme. De minste. De mellomste. Tenk på barna, sier vi og kjøper oss litt fri. Litt uutholdelig uangripelig.

(Dagbladet.no): «Oslo får snart et flertall med ikke-vestlig bakgrunn, med stø kurs vil det samme kunne skje med hele landet i løpet av dette århundret. De fleste ikke-vestlige vil ha muslimsk bakgrunn. Konsekvensene vil bli dramatiske.»

Det er Erlend Røys (1943–2009), den kjente miljøforkjemperen og forfatteren, som sier dette i en kommentar fra det hinsidige. Dagbladets reporter kom i kontakt med Røys under en spiritistisk seanse på bakrommet til Human Rights Service tidligere denne uka.

Det er ikke mer enn to måneder siden Røys kollapset over en torskemiddag hjemme på Fagerborg. Nå befinner han seg etter eget utsagn «i himmerik». Der har han ikke tenkt å leve i stillhet.

– Sannheten er at hvis jeg ikke hadde vært død, kunne jeg ikke uttalt dette, sier Røys. Han er sterk kritisk til resten av venstresida, som han mener ikke evner å ta tak i problemet:
– Temaet innvandring er tabu i den norske offentligheten. Enhver form for islamkritikk blir forsøkt marginalisert. Det føles utrolig mye lettere å kritisere islam fra den andre siden.
– Du hevder at standpunktet ditt blir uglesett, men verdens suverene supermakt er åpenbart enig med deg?
– Bush var ikke særlig populær, var han? Men det var riktig å gå til krig mot islam. Først når muslimene dør, våger de å innrømme at de er enige med oss. Jeg har fått mange muslimske venner her oppe.
– Men hvorfor skal dagens mennesker lytte til de døde?
– Husk: Det er de beste som dør. Dessuten er vi flere enn dere.

(Takk til alle engasjerte deltagere i Erlend Røys-debatten så langt i dag! Dette er tydelig et emne som engasjerer. På grunn av manglende kapasitet til å moderere debattene i ettermiddag stenger vi dem for dagen, men fortsetter diskusjonen med og blant dere lesere i morgen. Mvh. vaktsjef/db.no)

Norli er kan hende på konkursens rand, men Finansminister Kristin Halvorsen flørter med Flamme. Vi er seife, folkens! Og synger som Bowie en gang sang:

Kri-Kri-Kri-Kri-Kristin
Halvorsen er fin
Kri-Kri-Kristin
Hun er finansministeren min

I dag: forlagssjef for dokumentar i CappelenDamm og en av litteraturens mektigste unge kvinner (selv i nisselue), Ida Berntsen forteller om de viktigste julegaveopplevelsene fra den gang da — og det hun ønsker seg mest i år. Det er ikke lett å pakke inn, kan vi love.

NB! Opptaket ble gjort i Flammes bakgård og det høres av en aller grunn ut som om det er storm i kastene, men det høres langt verre ut enn det var. Fredelig jul!