Forfatter Aasne Linnestå har nettopp vært i Mongolia. Et eventyrlig land, skriver hun til FF, med en oppfordring til alle oss andre om å komme oss av gårde samme vei: «dra dit, befriende/ langt borte som det er, til randen/ av dyr men ikke folk». Aasne byr også på tre fotografisk-lyriske hilsener fra landet som er omgitt av land på alle kanter, og det første (bildet over) er fra Chandemani i Khovdprovinsen, langt mot vest i Mongolia.

Les mer » 

Av Ole-Petter Arneberg

dro til New York
ble skikkelig deppa over hvor stusselig livet mitt var
kom hjem til Oslo
bestemte meg for å gjøre noe …
begynte å dyrke urter hjemme til matlaging
omorganiserte kjøkkenet
kjøpte stor trefjøl
kjøpte blender
omorganiserte soverommet
og gangen
bruker skapplassen
har et bedre søppelsystem
skosystem
klessystem
kjøpte behagelige sommerklær
kjøpte behagelige sko
begynte å høre på musikk igjen
begynte å lese bøker igjen
går rundt i byen bare for å gå rundt i byen
prøver å spille litt basket
prøver å spille litt fotball
prøver å spise skikkelig god – først og fremst – men sunn mat
jogger jevnlig opp til Ekeberg, inni skogene
drikker ganske ofte
hvitvin
rosévin
islay whisky
øl
da jeg kom til deichmanske bibliotek
feide to fyrer glass langs trappene
jeg så på fasaden
og fikk øye på isolasjon som tøyt ut fra et knust vindu
jeg kom ikke til å få levert boka
jeg hadde lånt
og som jeg ikke likte

Med «visuell poesi» mener man gjerne figurdikt – grafisk oppstilte vers fra antikken (Simias og Theokrit) via barokken (George Herbert) til Mallarmé, Apollinaire og etterkrigstidas konkretister (Gomringer, Campos, Fahlström). Men et «visuelt dikt» kan i bokstaveligste forstand være et dikt montert på veggen, eventuelt også et fotografisk eller malerisk illustrert dikt. I Katharina Barbosas utstilling «Biblioteket» får man begge deler: Samtlige dikt fra Hans Petter Blads 2008-samling (også kalt Biblioteket) i glass og ramme, ledsaget av fotos som fortolker diktene, «gjendikter» dem, og ikke sjelden kaster nytt og interessant lys over deres tilblivelse.

Utstillingen kan oppleves ved Deichmanske bibliotek (hvor ellers!), foredragssalen, fram til og med 31. mai. Om du ikke bor i Oslo, eller bare er generelt vårslapp (husket Zyrtec?), kan du alternativt oppsøke www.visuellpoesi.com – hvor alt utstillingsmateriale er gjengitt digitalt, inkl. dikt innlest av Gisken Armand og forfatteren selv. La dog ikke de mange audiovisuelle fristelser avlede din oppmerkomhet fra HP Blads skriftlige «foredrag», hvor han uredd og rett-på-sak redegjør for diktsamlingens estetiske utgangspunkt: «Diktene jeg ønsker å skrive, er allerede skrevet.» Journalister innleverer slike metoderapporter støtt og stadig; om bare forfattere gjorde det oftere!

Fjerde og siste spor på Audun Mortensens promo-EP skulle strengt tatt publiseres fredag, men noe distraherte oss fra vårt forehavende. Husker ikke hva. Kanskje en litt drøy samtale vi overhørte på 13-trikken. Kanskje en vaklende manusbunke. Kanskje naboens vinterbleke legger, ute på adstadig vårpromenade for første gang i år. Samme det – viktigere er at «Lommesymfonier for selvstendig næringsdrivende» omsider kan nytes som et organisk hele, med hode, hale og alle ekstremiteter på plass, fullkomment fullbrakt og trygt hvilende i seg selv. Kronen på verket heter «søndag om 40 år».

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Audun Mortensens debutsamling tonet ut med spørsmålet «har denne boka lekket som pdf?». Oppfølgeren, Aaliyah, bare lekker og lekker – tilsynelatende uten Julian Assanges medvirkning. Er det dette som kalles «styrte lekkasjer»? Her er i hvert fall «the shape of grunge to come» i mp3-format.

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Fredagen opprinner med et nytt kutt fra Audun Mortensens promo-EP «Lommesymfonier for selvstendig næringsdrivende». Denne gang heter låta «attending ariel pink». Tekstversjonen vil inngå i diktsamlingen Aaliyah, som utgis i første halvdel av mai. Våre virale markedsførere tar aldri fri: Neste spor slippes de facto i Kristi lidelsestime (dvs. langfredag). Hang in there.

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

_

I anledning Aaliyah, Audun Mortensens kommende diktsamling, har forfatteren satt sammen en firespors EP i mp3-format, betitlet «Lommesymfonier for selvstendig næringsdrivende». Vi har til hensikt å «lekke» én låt hver fredag framover. Første spor heter «Farewell to faraway friends» og kan streames nedenfor. Party hard!

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

August Strindberg har sagt om sin landsmann Carl von Linné at han «… var egentligen en poet, som råkade bli naturforskare». Motsatt kunne man sagt om skotske Ian Hamilton Finlay (1925–2006) at han var en naturforsker, gjeter (sic!) og hageentusiast som tilfeldigvis ble poet. Nå er ikke lyrikk og botanikk noe uvanlig vekselbruk – Wordsworth, Dickinson og vår egen Olav H. Hauge spring to mind. Men ingen har som Finlay maktet å oppløse skillet mellom de to disiplinene; han komponerte bøker til å gå seg vill i, og hageanlegg som krever av sine besøkende at de er alfabetisert. Episenteret i skottens produksjon er Little Sparta, en to hektar stor «hagerepublikk» utenfor Edinburgh, påbegynt i 1966: Her fusjoneres konkret poesi, landskapsarkitektur og land art i en kunstnerisk visjon nesten på nivå med Michael Heizers evighetsprosjekt City (tidligere omtalt her). Liksom Heizer valgte Finlay å anlegge sitt største verk rett utenfor familiens dørstokk, og han fortsatte å pusle med utvidelser til sin dauan dag.

Hvorfor nevne denne hagepoeten midtvinters – mens den finlayske flora ligger begravd under flere desimeter skotsk snø? To grunner: Finlay var den første assosisasjonen da vi åpnet Jørn H. Sværens fine debutbok Dronning av England. Samlingen innledes med en beskrivelse av en arkadisk landskapshage i den polske landsbyen Lowicz; de påfølgende boksidene er usedvanlig luftige, arkets hvithet ofte bare forstyrret av enkeltstående ord eller helt korte setninger. Et bevisst valgslektskap? Bare Sværen vet. For det andre: Flamme skal i februar publisere et utvalg dikt av Aram Saroyan (f. 1943), Finlays amerikanske åndsbror og kollega uti minimalismen. Fra Poems (1969) sakser vi følgende transatlantiske hilsen:

Noen husker Håvard Rems Tekstmeldinger? En samling dikt i sms-format (maks. 160 tegn), utgitt allerede høsten 2000, mens store deler av befolkningen fortsatt gikk rundt med «personsøkere». Si hva du vil om innholdet, men Rem var en pionér: Det gikk til og med an å bestille enkeltdikt pr. sms, til fem kroner stykket. (Vi prøvde tjenesten i går kveld, men DB Medialab har åpenbart ikke hørt om «the long tail».)

I Danmark har forlaget SMSpress omdannet Rems idé til big business. Skjønt big: Hvor mye kan man tjene på utelukkende å selge «SMS noveller, SMS romaner, digte, realtime fortællinger og interaktive historier» til ti–femten DKK stykket? Åpenbart nok til å lønne fire ansatte. Uansett: Forretningsideen er sympatisk, selv om vi for egen del må innrømme at 55 meldinger over to dager (= omfanget av ungdomsromanen Blind date) høres ut som ren telefonterror; omtrent på nivå med nattlige anrop fra ukjente teksanske «forretningsrådgivere». Sms-tekster bør vel være korte? Og utnytte mediets særegenheter? Martin Glaz Serups konseptdikt Mandag er nok mer opp vår gate, i så måte: Fire mandager i desember – med start 6/12 – vil kjøpere av Mandag motta kopier av alle tekstmeldinger Glaz Serup sender fra sin private mobiltelefon. Ingen «story», altså, og ingen «diktning», bare live-transmittering av poetens hverdagsteksting med venner og familie – en slags Min kamp tilpasset mobildisplayet. Kanskje best å sette telefonen på lydløs?

I juni-nummeret av The Believer ble det trykket en samtale mellom David Shields – du vet, forfatteren av vår boksingel Kollasj – og hans kollega Sarah Manguso, hvor sistnevnte kommer med følgende uttalelse:

«When I used to read a lot of poetry collections, I’d read the book ‘in order’, which is to say in order of length. I’d read the shortest poems first, then the slightly longer ones. I’d skip any that were more than two pages.»

Mhm! Besnærende. Låter gjenkjennelig. Eller? Vi sendte sitatet til tre norske poeter – Gunnar Wærness, Kristin Berget og Helge Rykkja – for deres (mer eller mindre) spontane respons. Har de selv benyttet seg av Mangusos metode? Fins det andre leserekkefølger å anbefale? Klikk deg videre for å se hva de svarte.

Les mer »