Så er det kanskje håp allikevel, når Annie Dillard sier at den gode skrivinga ikke forsvinner, men kommer, med alderen. Da hun ga ut The Maytrees i 2007, 33 år etter debuten, var hun 62 år gammel og sa følgende om det nye arbeidet sitt: «Alle bøkene mine begynte som noe ekstravagant og endte opp som noe enkelt og rent. The Maytrees var over 1200 sider på det meste, før jeg strippa den ned – du og du – rent bokstavelig. Jeg mista mange av de beste metaforene mine, men sånn måtte det bli. Det er litt tøysete å lære seg å skrive, endelig, i så høy alder.» Så visste vi hva vi skal gjøre som førtidspensjonister.

«Everybody deserves to be made immortal in some way,» har William T. Vollmann sagt. Om å ta bilder. Om bildene han selv har tatt. Av soldater i Afghanistan. Eller av prostituerte i LA. Eller som i bildet over: av fattige i Pakistan. Alle fortjener udødelighet. Og alle fortjener å bli behandla ordentlig. Og vi må anstrenge seg for å gjøre godt. Også når vi bare fotograferer. Enten du er fotograf. Eller du er som William T. Vollmann, har William T. Vollmann også sagt, ikke fotograf men liker å ta bilder.

«All I’ve ever wanted, since I was a child, was to do something wonderful.»

– Patti Smith, The Guardian, 22/1/2011

Påskekrimmen får de andre forlaga ta seg av. Det er nok av mordgåter i verden, tenker Flamme og deler heller ut gratis klemmer til dem som måtte trenge det. Fra tamilene utenfor Stortinget til de etterlatte fra jordskjelvet i Italia. Så blir vi litt mindre ensomme. Så blir vi litt mer. Er du glad? Er du trist? Er du gåen? Kom hit. La disse fine folka tar seg av deg. Noen av dem har rett nok nisselue på seg, men var det ikke sånn at jula varer helt til påske?