Den engelske storklubben Liverpool opplever om dagen sin verste serieåpning på mer enn 50 år, og den nyansatte manager Roy Hodgson, som en gang var i Stavanger og Viking, har seriøse startvansker. Har han tatt seg mann over hodet, er det flere som spør seg. Blir oppgaven for stor? Liverpool for vanskelig? Vi vet ikke det. Hvem vet sånt? Men kanskje du burde lest Flammes nye 11 dikt om Liverpool av Paul Farley, Roy? Og Farleys tilhørende «noter om scouse»? Født og oppvokst som han er, i fotball– og beatlesbyen som har ansatt deg? Et stille rom, en kopp te, en ellever i dikt. Kan se ut som det trengs.

Hva om Steven Patrick Morrissey ble født og vokste opp i Odda? Hva om hele The Smiths ble født i og vokste opp der? Fant sammen der? Øvde og spilte inn plater der? Om stedet. Om folka. Om Odda. Så hadde det kanskje hørtes ut som Frode Gryttens Dronninga er død. Så hadde kanskje lyset som aldri gikk ut i Manchester vært lyset som aldri går ut i Odda.

«Om du er så vittig, korfor er du åleina i kveld?
og om du er så jævlig smart, korfor er du åleina i kveld?
og om du har så mange vennar på Facebook
korfor er du åleina i kveld?
og om det er så jævlig mange som føljer deg på Twitter
korfor sit du åleina med Mac-en din i kveld?
og om du er så deilig på deiligst.no
korfor går du til sengs åleina i kveld?
eg veit, fordi i kveld er som alle andre kveldar
derfor er du åleina i kveld
med alle dine triumfar og all din sjarm
mens absolutt alle andre ligg på kjærastens arm …»

(fra «Eg veit at det er over»)

Dronninga er død, folkens, lenge leve dronninga.

En by kan være et rockeband. En by kan være en fotballklubb. En by kan være en oppvekst. En by kan være elleve dikt av Paul Farley. En by kan være Liverpool. En by kan være ulik alle andre byer. Du kan dra dit. Du kan bo der. Du kan lese. Og du leser aldri aleine.

11 dikt om Liverpool kommer i løpet av september. Du kan forhåndsbestille den ved å sende en epost til: post (at) flammeforlag (.) no. Pris: 149 kroner.

«Diktsjangeren er meir spennande nå enn nokon gong før,» skreiv Hadle Oftedal Andersen i sin anmeldelse i Klassekampen av Victoria Durnaks debutsamling Stockholm sier, og det er sant. Diktsjangeren er spennende om dagen. Både utfordrende til og uaffektert av verden for øvrig. Og det vil si: Poesien lever i poesien, og poesien lever i alt. John Keats skal rett nok ha sagt at poeten er det minst poetiske som fins, men det er flere hundre år siden nå, John — og egentlig ganske poetisk. Les mer om boka til Victoria her, og ta den med deg ut i sola hvor enn du er.

Det blir sagt om Astrid Lindgren at hun, mot slutten av livet (eller var det kanskje hele livet?), begynte sine telefonsamtaler med «døden, døden, døden», bare for å få det ubehagelige ut av veien og heller snakke om andre ting. Hyggelige ting. Levelige ting. Naturlig derfor, når Eirik A. Skrede debuterer med diktsamlinga Døden, døden, og man tenker gi poeten tre kjappe om THE BIG D, og starte med …

FF: Er tittelen en hilsen til Astrid Lindgren, eller?
EAS: Bestemodern har begynt å si «e det dødendøden?» når hun ringer og jeg tar telefonen, med etterfølgende – og sjarmerende – latter, og på en måte er vi ferdig med den saken. Så, nei, da makkverket blei døpt viste jeg ingenting om denne døden døden døden–greia til Astrid Lindgren, men det ser ut som om jeg og bestemutra har fått en egen dødendødenting, med to ord mindre og ei betydning jeg ikke er sikker på.

FF: Det snakkes stadig vekk om liv etter døden, tror du på det? Og hvis ja, hvordan ser det ut?
EAS: Det er noe uendelig vakkert i menneskets skjebne, og hvis du noen gang finner ut av de greiene der, ryker du rett på nervesanatorium.

FF: Det snakkes ennå mer om et liv før døden, har du noen store planer for ditt?
EAS: Jeg skal saksetackle demona mine, og klinke livet i vinkelen.

Det er noen av oss som har visst det ei lita stund: at Roskilde ikke er et jorde og en musikkfestival i Danmark, men en roman i Sverige. Skrevet av Linn Strømsborg. Først skifta Øya statsborgerskap og ble til Øyafestivalen, noe som fikk Jenny Tunedal til å skrive disse linjene i Aftonbladet (5/5): «Øyafestivalen är en glimrande liten prosabok om de där särskilda Sturm und Drang-känslorna som live-musik, sommarregn och öl kan framkalla. Euforisk melankoli: tillsammans och ensam, bekymmerslös och hjärtekrossa.»

Så kom Roskildes tur og Jenny Tunedal lot ikke vente på seg, fra Aftonbladet (1/6) igjen: «Strømsborg lugnar mig med sin indieidyll … Roskilde är en idyllroman om – och kanske också för – nordiska indiekids utan bekymmer i alla åldrar. Dess prosa flödar snabbt, ofta i form av en sorts hopningar eller uppräkningar: ett lyckat sätt att redovisa, snarare än gestalta, den sorts intensitet som sextio-sjuttio tusen människor kan skapa tillsammans under de extatiska undantagsdygn som en rockfestival kan (bör?) vara.»

Og til dem av oss som er litt lett på krana og leser Roskilde med tårer i øynene: vi har også fått nye venner: sjekk bare Rasmus Thedin i Tidningen Kulturen: «Jag kommer att återkomma till den här boken på samma sätt som berättarjaget återkommer till Roskildefestivalen. Både för att återuppleva gamla minnen (både privata och de från boken) och för att skaffa mig nya … Och det blir svårt att hålla ögonen torra vid läsningen.»

De som ennå ikke har fått tak i den norske utgava av Linns tåreperse/ gledesspreder/ indieintense/ festivalsnabbe unntaksroman, finnes den nå på Flammes sommertralle for rabattert litteratur. Bare å stikke innom forlaget eller bruke skjemaet på nettsida. De som vil ha den svenske oversettelsen må ta turen til Sverige. Men det er ikke det verste.

VM i fotball-bøker har etterhvet blitt (nesten) like sykliske som VM i fotball, det ene begynner å bli smått utenkelig uten det andre — og takk for det! Det vanlige er dog at bøkene kommer etter sluttspillet, etter vinneren har vunnet og taperne tapt. Ikke så i år. Det norske forfatterlandslaget ga for bare noen dager siden ut boka VM 2010 – 32 land, 33 tekster (den siste teksten om Irland, som ikke er med, men som kanksje burde vært det hvis du husker Thierry Henrys sleipe hands i ekstraomgangene av kvalifiseringsfinalen mellom Frankrike og Irland?). Et slags vorspiel, altså. Med bare menn rundt bordet. Men kan det bli bedre enn fotballprat og mer fotballprat når det bare menn sitter rundt bordet og vorser? Neppe.

Det er mange navn på bidragsyterlista, og mange kjente, men i god sosialdemokratisk ånd nevner vi ingen og glemmer ingen, men tar oss heller en liten prat med Oddmund Vaagsholm, som i tillegg til å skrive om England også har redigert den drøyt 300 siders lange antologien.

Les mer » 

I boka 14 dikt om lykke av Lukas Moodysson, som kom ut på Flamme sist høst, finner du blant annet det lille diktet «Vi synger falskt» som med bare seks ord kunne vært med i Hemingway–utfordingen i Klassekampens bokmagasin. Og selv om det fins dem som mener at diktets første oppgave er å si mye med få ord, så må «Vi synger falskt» sies å være et unntak i Moodyssons diktproduksjon for øvrig. Ikke dermed sagt at de andre diktene ikke er megetsigende. Du kan lese mer om boka her.

Les mer om boka her.