Enda en nominasjon fra Christine: Til venstre, en glad vinner av Tarjei Vesaas’ debutantpris 1965 – Jan Erik Vold. Til høyre – samme mann i farger.

Neida! Det er Knut Nærum, din knøl. Men jammen likner de. Og det slår oss: Nærum har tidligere beskyldt Vold for å lengte tilbake til ei tid da trikken var blå og menn kastet hattene sine i været «ved minste tegn til oppstemthet». Men én ting er å besynge 50-tallet i dikts form – Knut Nærum ER jo en av disse hattekastende mennene. Sist vi spotta ham på t-banen, så det ut som han nettopp hadde vært og stussa luggen hos Per Asplins gamle frisør.