Som bl.a. Terry Eagleton har påpekt, bør det ikke settes likhetstegn mellom «ideologi» og «løgn». En påstand kan være ideologisk selv om den er sannferdig. For en ideologikritiker er spørsmålet om sannhetsgehalt strengt tatt en avsporing: Det karakteriserende ved en ideologisk påstand er at den setter et emosjonelt innhold på en referensiell form; at individuelt synseri/føleri gis status som «upersonlig personlig», dvs. som en falsk universalisme.

Dette apropos NRK Dagsrevyens reportasjerekke om jødehets i den norske skolen. Selv om det er prisverdig at emnet blir belyst, og ingenting tyder på at journalisten farer med løgn, har reportasjene likevel en ideologisk slagside:

* Budskapet i reportasjerekka er at jødehatet er «på frammarsj», men her fins ingen åpne kilder (lærere og foreldre uttaler seg anonymt). Vanligvis skal dette bety at journalisten har mislyktes, og at saken bør skrotes. I stedet bidrar anonymiseringen til å styrke den underliggende påstanden om at «det virkelig står dårlig til»: Foruten å sprite opp reportasjene rent dramaturgisk, påkaller de fordreide stemmene og skyggelagte ansiktene en globalpolitisk kontekst hvor kritikere av islam er «truet på livet», «tvunget til taushet», etc. etc. Satt på spissen: Plutselig handler ikke saken om mobbing, men om terrorisme og «the clash of civilizations».

* En av de anonymiserte lærne siteres på at «jødehat er blitt helt legitimt i store elevgrupper med muslimsk bakgrunn». En foruroligende uttalelse, så klart – men hvor er empirien? Hvis det er sant som reporter Tormod Strand sier – at han startet arbeidet med denne saken «for ett år siden» – burde han ikke da ha klart å oppdrive noen bakgrunnstall? Eller mener Strand at medias oppgave er å formidle «sterke historier», og at faktainnhenting er noe offentlige statistikere får ta seg av? (I så fall bør noen snarest ta fra ham Skup-prisen.)

* I Søndagsrevyen 14/3 meldes det at hvert fjerde norske innvandrerbarn lever under fattigdomsgrensa. Fem nyhetsoppslag seinere blir jødehat-saken fulgt opp. Når ble «kontekstualisering» et fyord i Dagsrevy-redaksjonen?

* I samme søndagsrevy blir kunnskapsminister Kristin Halvorsen konfrontert med sin egen kritikk av staten Israel, som «ifølge jødiske foreldre vi (dvs. Dagsrevyen) har snakket med» kan «legitimere trakassering av jøder». Men denne påstanden står for dagsrevyanker Jarle Roheim Håkonsens regning – i Strands reportasjer finnes det ingen slike sitater. Så hvorfor piske opp stemningen unødig?

Igjen: Vitnesbyrd om tiltagende jødetrakassering er utvilsomt urovekkende. Men like urovekkende er den ideologiserte formen for «journalistikk» NRK bedriver i et allerede opphetet norsk debattklima. Det duger ikke at en journalistisk vinkling isolert sett er «sann»; den kan likevel være politisk ladet i en grad som ikke høver seg for en rikskringkaster.