I Flamme Forlags folkekjære spalte Er det virkelig sånn? siterer vi i dag fra Annie Dillards lærebok om skriving, The Writing Life: «To find a honey tree, first catch a bee. Catch a bee when it’s legs are heavy with pollen; then it is ready for home. It is simple enough to catch a bee on a flower: hold a cup or a glass above the bee, and when it flies up, cap the cup with a piece of cardboard. Carry the bee to a nearby open spot – best an elevated one – release it, and watch where it goes. Keep your eyes on it as long as you can see it, and hie you to the last known place. Wait there until you see another bee; catch it, release it, and watch. Bee after bee will lead toward the honey tree. Thoreau describes this process in his journals. So a book leads his writer.» Og spør: er det virkelig sånn?
Se svar fra Monica Isakstuen Stavlund og Anna Bache-Wiig.
Monica Stavlund Isakstuen
— Ah. Følg biene til treet, så går resten av seg selv. Det er en deilig, deilig tanke, eller skal jeg si drøm? Jeg tror magien til en bok (boken jeg drømmer om å skrive) kan sammenliknes med et honningtre, men jeg er litt usikker på dette med biene. Jeg mener; bier stikker for ingenting og flyr hit og dit og herjer rundt, ikke sant? Og hvordan kan man være sikker på at man ikke har støtt på en utkledd flue? Sikkert er det i alle fall at man må være forberedt på å løpe noen omveier for å finne det treet.
Anna Bache-Wiig
— For å finne en honningkrukke, må du først fange en flokk bjørnunger. Når du har fanget bjørnungene, er det lurt å smøre dem inn med fettet fra kokte svineknoker, slik at de blir sleipe og glatte. Slipp bjørnungene ut i asfalthelvetet i en ganske perifer, for eksempel norsk, hovedstad. Der vil de fleste bli overkjørt og drept. Bjørnungen som eventuelt overlever, blir fanget og sendt til sirkus hvor den lærer å sykle på enhjuling og danse etter direktørens pipe. Vent utenfor sirkuset til forestillingen er slutt. Skyt bjørnungen med bedøvelsespil og flå den levende når du har kommet hjem. Deretter kan du sy deg lue av skinnet.