F°

Fins det noe bedre enn TV-serier? Er det noe som slår den lille halvtimen eller timen i uka (for de som følger TV-programmene), eventuelt de endeløse dagene i sofaen (for de som kjøper sesongene på DVD) i selskap med mennesker du aldri har møtt men kjenner bedre enn deg selv? Tiden-debutant Hilde Østby vet å velge seg helter. Mon tro om hun er på rett forlag?

FF: Hva er din favoritt TV-serie og hvorfor?
HØ: Jeg svarer vel mer eller mindre alltid The Wire på hva som er min favoritt-tv-serie, fordi den i all sin mangfoldighet beskriver alle deler av samfunnet, fra bunn til topp, fra gatedealere til korrupte politikere og politifolk. Men jeg kan på enkelte dager være like svak for Mad Men, fordi serien forteller om en brytningstid der kvinner, homofile og etniske minoriteter snart, veldig snart, skal rokke ved de hvite mennenes hegemoni – men ingen vet det ennå! Det er en melankoli i det og nærmest kilende fornemmelse av at man ser inn i en tapt tid – og ikke minst kan man lure på: Er det sånn nå også, i dag? Er det ting VI tar for gitt som snart er fullstendig avleggs? Forøvrig er Girls en ny favoritt! Åh, så mye dårlig sex, så mye klein og søkende ungdom!

FF: Har du en favorittepisode?
HØ: La meg si to, da, vær så snill? Det er jo den The Wire-episoden (spoiler alert) hvor Stringer Bell blir skutt. Et stort øyeblikk, det er sjokkerende og forferdelig og bra på en gang. Man heier på Stringer Bells evne til overlevelse i en forferdelig narkotikaorganisasjon og skjønner at han må dø, som det kreket han er. Også er det en stor episode for meg i Mad Men når noen går bananas med en motorisert gressklipper og (spoiler alert) kjører over noens fot så blodet spruter i de stilrene lokalene. Haha, det er så klønete og dumt og grotest og ekkelt og den stakkars sjefs-ett-eller-annet som er på befaring og skal vartes opp, alle tar for gitt at han må slutte i karrieren sin fordi han har ødelagt foten!? Det ville ikke akkurat vært selvsagt i dag. Litt av en fest.

FF: Favorittkarakter?
HØ: Omar. Den mest sexy homofile dopdealeren og kjeltringen med et arr i hele ansiktet som noen sinne har gått i to sko!

FF: Og har du, i mangel av bedre verb, fått bruk for favorittserien i det daglige?
HØ: Fått bruk og fått bruk for... Jeg er en stor fan av Charles Dickens, og han skrev bøkene sine slik man skriver TV-serier i dag: Uke for uke la han til nye kapitler, som først ble publisert som føljetonger i avis, han bygget opp spenning og var ikke redd for – nei, helt nødt til – å underholde, samtidig som han var dypt sosialt engasjert og en stor menneskekjenner. På den måten har jeg blitt inspirert av både de beste TV-seriene og Dickens når jeg skriver: Det er lov å underholde og samtidig si noe alvorlig! Utover det har jeg oversatt uttrykket «to eyeball» (litt truende stirring) fra The Wire, så jeg «øyeepler» stadig folk, hehe.