F°

Litterært soundtrack: Markus Midré

Markus Midré er aktuell med Tunnel (Forlaget Oktober), et slags litterært motsvar til David Lynchs siste filmer. Her er med andre ord handlingssprang, retningsløse dialoger og fremmedgjøring en masse. Men hva hører man på under arbeidet med ei slik bok: Frijazz? Atonal musikk? Kjenningsmelodien til Twin Peaks? Les Midrés spilleliste nedenfor. Ane Brun: The Treehouse Song (fra Changing of the Seasons, 2008) – Jeg hører egentlig aldri på musikk når jeg jobber, da bør det helst være stille, men det kan være fint mellom slagene. Disse sangene spilte jeg masse mot slutten av skriveprosessen. Har aldri fattet noen spesiell interesse for Ane Brun tidligere, men fikk denne plata som en brent kopi, og den smøg seg umiddelbart inn. Vakre tekster, smektende melodier og finurlige arrangementer. Hun har dessuten en stemme av gull. Litt sånn jeg kan tenke meg å skrive selv. Arcade Fire: Neighbourhood #1 (Tunnels) (fra Funeral, 2004) – Then I'll dig a tunnel, from my window to yours. At denne plata, som snart er fem år gammel,  er med på lista, sier noe om hvor lang tid det tok å skrive Tunnel. Det har vært en lang vei å gå (og på et tidspunkt trodde jeg aldri at jeg skulle bli ferdig). Gjengen fra Montréal i Québec har en skranglete og vindskeiv entusiasme som fortsatt føles inspirerende. Lenge tenkte jeg at Tunnel skulle være, og utgis som, et langt kjærlighetsdikt. Og kanskje er det nettopp det den er. Simon and Garfunkel: I Am a Rock (fra Sounds of Silence, 1966) – Det skjedde en viktig ting under arbeidet med boka. Vi fikk en sønn i mars i fjor. Og plutselig, eller gradvis, begynner man å tenke på musikk - hva man har lyst til å fylle de bittesmå ørene med. En dag fant jeg fram denne, og etterhvert gikk den sin gang i stua. Moren min fortalte at hun hørte på Paul Simon hele tida da jeg var liten. Kanskje er det derfor jeg har en spesiell forkjærlighet for sangene hans, men mest er det nok fordi de er veldig gode. Hovedpersonen i Tunnel beveger seg rundt som en levende død – som en stein eller en øy. Johnny Cash & Willie Nelson: Always on My Mind (fra VH1 Storytellers: Johnny Cash & Willie Nelson, 1998) – Å skrive handler på mange måter om isolasjon. Man sitter for seg selv, innelukket i sitt eget hode, i sine egne tanker, og venter på at noe skal skje. Og ofte skjer ingenting. Noen plater kan fungere som rent selskap. Som denne liveinnspillingen, der de to gamle vennene ler og småsludrer mellom låtene, man hører summingen fra salen – nesten som om det er en fest i naborommet. Og «Always on My Mind» oppsummer temmelig presist hva boka handler om.

Relaterte artikler