F°

FF: Hei Rune – og takk for boksingel! Hvem vil du si er målgruppa for denne fine, lille saken?
RFH: Målgruppe, tja, det åpenbare svaret er jo medlemmene i singelklubben, som mottar denne singelen i posten enten de vil det eller ei. Men jeg håper at den også når ut til litt flere enn det, uten at jeg har sett for meg noen spesifikke grupper. Ettersom fortelleren er student, tenker jeg kanskje at folk i studentalder vil kunne kjenne seg igjen - samtidig, her om dagen fikk jeg en sms fra min far, som skrev at han kjente seg godt igjen fra da han spilte i student- og konservatorieorkester i Bergen i sin ungdom. Så, litt klisjeaktig, kan man kanskje si: alle som er unge eller som en gang har vært det.

FF: Den handler om et orkester, som tittelen så ryddig viser til, men mer eksakt, et studentorkester? I Bergen. Du har bodd i Bergen, selv om du er fra, og nå har returnert til Trondheim, hvorfor skrev du om Bergen her?
RFH: Orkesteret er et studentorkester, ja, og det var et viktig poeng her - å vise at også denne typen orkester finnes. Jeg tror mange assosierer begrepet orkester med ufeilbarlige wienfilharmonikere på TV første nyttårsdag, og at det å være klassisk musiker fremstår som noe veldig seriøst og flinkt. Hvilket det jo også er, på topp profesjonelt nivå. Men på samme måte som med fotball, finnes det mange divisjoner av musikere, og dette orkesteret befinner seg i den andre enden av skalaen, kan du si, som et fotballag i 8. divisjon. Her spiller man først og fremst fordi det er gøy og sosialt, og dette er også en viktig del av det brede musikklivet.

Selv har jeg spilt i studentorkester både i Trondheim og Bergen, og syntes – i og med at jeg bor i Trondheim igjen nå – at dette var en veldig fin anledning til å skrive litt om Bergen. Det er en by jeg bodde i i tre år, og som jeg har mange gode minner fra. Bergen er jo også en fin setting for å skrive om musikk, med både Grieg, Sæverud og Festspillene som tilstedeværende i bybildet.

FF: Du har tidligere utgitt en kortprosasamling, en novellesamling og en diktsamling. Og nå (endelig hos oss) en boksingel. Vi er mange som har fulgt deg helt fra blogg til debutsamling og videre forfatterskap, kan du si noe om planene videre? Og kanskje litt om hvordan Orkester oppstod?
RFH: Orkester er en idé jeg har hatt i mange år, og hele tiden tenkt på som en potensiell boksingel. Men så fikk jeg det aldri til å svinge helt, og tekstene havnet et stykke ned i bunken. Likevel har jeg alltid hatt lyst til å gjøre dem ferdig – kanskje fordi jeg følte at akkurat dette var noe jeg ikke har sett beskrevet noe annet sted. At singelen kommer akkurat nå har vel en del å gjøre med at jeg jobbet lenge med et annet manus, som i høst grunnstøtte ganske ettertrykkelig. Da var det fint å ha noe annet å plukke opp, og at det viste seg at det kunne realiseres ganske kjapt.

Planene videre er å fortsette å skrive, er det ikke? Som du sier har jeg tidligere utgitt både kortprosa, dikt og noveller, og nå har det gått lang nok tid til at alle de sjangrene fremstår friske og interessante for meg igjen. Jeg tenker litt innenfor alle disse tre akkurat nå, uten at jeg har lagt noen overordnet plan for hva som skal komme ut av det foreløpig.

FF: Vi har valgt ut boksingelen din som en av flere andre lett romantiske titler i Valentinpakka vår; men hva kommer du til å gi bort på valentinsdagen?
RFH: Hei, så hyggelig. Jeg hadde jo opprinnelig tenkt å unngå en sånn småklein kjærlighetshistorie i Orkester (for en gangs skyld), men så var det hun søte på andrefiolin som til slutt fikk brikkene til å falle på plass. Sånn er det jo bare. Jeg føler at dere legger opp til at jeg skal svare Valentinpakka deres på dette spørsmålet, og jeg er sikker på at det er det klart beste man kan gjøre. Utover det har jeg strengt tatt ikke noen tradisjon for å gi bort ting i anledning denne dagen, men i år skal jeg på konsert med Aurora på Samfundet den 13. februar, så muligheten er alltids tilstede for at jeg blir spandabel i baren idet klokken passerer midnatt.