F°

Lawrence Ferlinghetti fyller 100 år 24. mars 2019. Vi feirer med en uke med Lawrence Ferlinghetti-bonanza her på Flamme-sida. I dag: Utdrag fra «Og Homer kom, så ut som Odyssevs», utgitt i 2014

SELVBIOGRAFI

Jeg lever et stille liv
på Mike’s Place hver dag
og følger kløpperne
på Dantes Biljardsalong
og de franske flipperfantomene.
Jeg lever et stille liv
på Lower East Broadway.
Jeg er amerikansk.
Jeg var en amerikansk gutt.
Jeg leste American Boy Magazine
og ble guttespeider
ute i forstedene.
Jeg trodde jeg var Tom Sawyer
som fanget kreps i Bronx River
som for meg var Mississippi.
Jeg hadde en baseballhanske
og en American Flyer-sykkel.
Jeg gikk med Woman’s Home Companion
klokken fem om ettermiddagen
eller Herald Tribune
klokken fem om morgenen.
Jeg kan ennå høre avisen dunke
mot ødslige verandagulv.
Jeg hadde en ulykkelig barndom.
Jeg så Lindbergh lande.
Jeg blikket hjemover
og så ingen engel.
Jeg ble tatt i å stjele
blyanter fra en butikk
samme måned som jeg ble storspeider.
Jeg hogg trær som nødsarbeid
og hvilte meg på stokkene.
Jeg deltok i Normandie
i en farkost som kantret.
Jeg har sett veltrente tropper
på stranden i Dover.
Jeg har sett egyptiske piloter i purpurrøk
butikkeiere som trakk opp skoddene
midt på dagen
potetsalat og løvetann
på anarkist-utflukter.
Jeg leser Lorna Doone
og om livet til John Most
industrialistenes skrekk
alltid med en bombe på skrivebordet.
Jeg har sett søppelkjørere paradere
på Columbus-dagen
bak fjonge
fjertende trompetister.
Jeg har ikke besøkt Cloisters
på lenge
og heller ikke Tuileriene
men har stadig planer
om å gjøre det.
Jeg har sett søppelkjørere paradere
i snøvær.
Jeg har spist hot dogs på fulle tribuner.
Jeg har hørt Gettysburg-talen
og har hørt Ginsberg tale.
Jeg liker meg her
og vil ikke tilbake
dit jeg kom ifra.
Jeg har også tjuvåkt godsvogn godsvogn godvogn.
Jeg har reist med folk jeg ikke kjente.
Jeg har vært i Asia
med Noah i arken.
Jeg var i India
da Rom ble bygd.
Jeg var i krybben
sammen med eselet.
Han som mettet folk med fisk
så jeg fra en hvit høyde
i San Francisco Syd
og Latterkvinnen i Loona Park
utenfor speilkabinettet
mens det styrtregnet
og hun bare lo.
Jeg har hørt folk rangle
midt på natten.
Jeg har ruslet rundt
ensom som en folkemasse.
Jeg lever et stille liv
utenfor Mike’s Place hver dag
og ser verden gå forbi
i sine selsomme sko.
Jeg prøvde engang å gå
verden rundt
men kom bare til Brooklyn.
Den broen tok knekken på meg.
Jeg har satset på stillhet
utlendighet og kløkt.
Jeg fløy for nær solen
så mine voksvinger falt av.
Jeg prøver å finne min Far
som jeg aldri har kjent.
Jeg prøver å finne den tapte anfører
som jeg fløy i lag med.
Unge menn skal være oppdagere.
Hjemme er der man starter.
Men min Mor fortalte meg aldri
hvilket styr det skulle bli.
Livmor-apatisk
hviler jeg ut.
Jeg har reist.
Jeg har sett molboland.
Jeg har sett folkemasser krenge.
Jeg har hørt Kid Ory gråte.
Jeg har hørt en trombone predike.
Jeg har hørt Debussy
silt gjennom et noteark.
Jeg har sovet på hundre øyer
der bøker var trær.
Jeg har hørt fuglene
som kimer lik klokker.
Jeg har båret grå flanellbukser
og vanket på helvetes strender.
Jeg har bodd i hundre byer
der trær var bøker.
Hvilke T-baner hvilke drosjer hvilke kafeer!
Hvilke kvinner med blinde bryster
armer & ben i kaos mellom skyskrapere!
Jeg har sett heltestatuer
på gatehjørner.
Danton gråtende ved en metronedgang.
Columbus i Barcelona
pekende vest opp Ramblaen
mot American Express.
Lincoln sittende i steinstol
og et veldig steinansikt
i Nord-Dakota.
Jeg vet at Columbus
ikke oppfant Amerika.
Jeg har hørt hundre stuerene Ezra Pound-er.
De skulle alle vært sluppet fri.
Det er lenge siden jeg var gjetergutt.
Jeg lever et stille liv.

***

Vil du lese resten, så finner du dette diktet og mange andre i gjendiktninga til Jan Erik Vold, utgitt i 2014. Og Homer kom, så ut som Odyssevs.