F°

Overbevist om at Norge – og verden – ikke er tomme for gode bokhandlere, både steder og folk, så spør vi etter gode boksteder/bokfolk. Hvor ble det av dem i alt mylderet? Finnes det steder der man kan gå seg bort i bokstabler, henge ved disken i timesvis og dele boktips, finne sin nye favorittforfatter liggende på et torg eller stå i en bokhylle, oppdage nye bøker og den boka du glemte at du hadde lyst til å lese da den kom for et par år siden?

At vi elsker Tronsmo og er glade de fortsatt finnes vet vi allerede – men finnes det flere steder? Det må finnes flere steder. Vi spør forfattere, kulturpersonligheter og diverse andre bokfolk om tips og triks og godt gjemte boksteder. For vi tror jo at de finnes. I dag spør vi Klassekampens bokredaktør Karin Haugen.

FF: Hva/hvem er favorittbokhandelen/bokhandleren din?
KH: Jeg vokste opp i en bygd som var altfor liten til å ha en bokhandel. Den nærmeste lå en og en halv times kjøring unna. Å nå i dag bo i en by med så mange bra bokhandlere bare en kjapp sykkeltur unna, er et privilegium: Vi har Tronsmo, vi har antikvariater, vi har Norli i Universitetsgata, med sin uslåelige skandianviske seksjon (Og selv om det er viktig å se kritisk på utviklinga i bokhandlene overraskes jeg ofte positivt over hvor gode enkelttitler selv den mest kjedestyrte, sentralt plasserte bokhandel kan ha. Det var på flyplassbokhandelen på Gardermoen (ARK - red.anm.) jeg plukket med meg E.L.Doctorows fine dokuroman om McCarthy-tida, Book of Daniel. Sånt kan ikke skyldes annet enn gode ansatte).

Nærheten til våre lokale bokhandlere er verdt å minne om fordi det er så forførende praktisk å bestille bøker på nett: Jeg har en ønske- og leseliste som hele tida eser ut, og som gjør det lett å ty til nettet, fordi du vet hva du er på jakt etter og bare vil sørge for å få bøkene i hus. Samtidig får vi ikke bedre bokhandlere enn de vi selv støtter. Og en bokhandel er ikke et lager, en katalog eller et varehus, det er et sted der du kan møte et godt gjennomtenkt utvalg. Vi trenger det – å utsette oss jevnlig for andres impulser, andres kompetanse, komme ut av den litt selvrefererende sirkelen som finnes på nettet, der du henvises stadig videre basert på dine personlige preferanser og tidligere kjøp.

Så hva gjør man da? Man går på Cappelens Forslag.

FF: Hvorfor akkurat den?
KH: Det er en liten hule av en bokhandel, som er innreda med estetisk fingerspissfølelse – veggene er fulle av kuriosa og bøkene står fylt opp til taket. Du kan vandre rundt og lese bokrygger til du får kink i nakken. Utvalget de har gjort i bokhandelen er skamløst personlig, og blander norsk og utenlandsk, skjønn og sak, ferske og antikvariske bøker, klassikere og kulttitler. Her har jeg funnet den besynderlige boka Animals I Have Known av Ernest Thompson Seton. En fin utgave av Hamsuns Fra det moderne Amerikas åndsliv. John dos Passos' Manhattan Transfer. Essays av E.B.White. Bøker jeg i utgangspunktet ikke hadde tenkt å skaffe meg med det første.

Går du først inn på Cappelens Forslag, aner du ikke hva du kommer til å ende opp med, hva som kommer til å være din kompanjong dine neste kafébesøk. Er ikke det noe av det beste skussmålet en bokhandel kan få? Du går ut derfra og føler deg satt på sporet av noe helt annet.