Å skrive i krysningspunktet mellom oversettelse og maktutøvelse, digitalisering og vandring

Det er fem år siden Erlend Wichnes forrige diktsamling kom ut. Med årets utgivelse, «og», avrunder han en kvartett med utgangspunkt i de antikke grunnelementene. Det er en samling om bortføring og flukt. Om fisken i elva. Og øyet på himmelen. Det er en samling som krysser landegrenser. En samling som slåss mot tidas strøm. Det er menneske mot minner. Konflikt mot fred. Laks mot drone.

Jeg har prøvd å skrive dikt for et krysningspunkt mellom oversettelse og maktutøvelse, digitalisering og vandring. Det er vel dette krysningspunktet som gir boka navnet «og». En morfars digitale arv blir slukt og tatt opp i tankene til en drone. Dronen overvåker Europa og betrakter det lille livet som beveger seg i elvene og over landjorda – og hvor kanskje noen makter å se tilbake, og hvor kanskje noen makter å undervåke dronen. [TRENGER MER STOFF].