Halve forlaget tilbrakte påska i et sommervarmt Berlin. Når han ikke spradet opp og ned Feurigstrasse eller åt kopiøse mengder Flammkuchen, snublet han f.eks. over en ganske snedig utstilling ved Kunst-Werke i Mitte, «Vorspannkino» kalt. Utstillingens tematikk er som skapt for pseudointellektuelle kafésamtaler utenfor Filmens Hus (elendig kafé, forresten): Hvilke åpningssekvenser er «best gjennom tidene», «mest nyskapende» og «sterkest medvirkende til sjangerens utvidelse»?

Vi snakker nemlig om en sjanger – ikke så mye innen filmmediet som innen feltet for billedkunst/grafisk design. Åpningssekvensen har ikke bare til oppgave å introdusere seerne for filmens univers; i løpet av to-tre minutter skal den også presentere navnene på et knippe mer eller mindre sentrale bidragsytere, fortrinnsvis v.h.a. tekst. Dermed blir regissøren ofte pent nødt til å tre et skritt til side, og vips er en ny profesjon født. Utstillingen ved Kunst-Werke gir mye plass til pioneren Saul Bass, som har designet fortekstene til bl.a. Grand Prix, Vertigo og Psycho (samt i nyere tid: Casino). En mulig (post-)moderne arvtaker er Kyle Cooper, som har spesialisert seg på thrillere (Mimic, Se7en, Dawn of the Dead).

Vår favoritt er likevel Jean-Luc Godards intro til Le Mépris, hvor åpningstitlene frekt nok blir opplest. Regissørens hevn over de grafiske designerne? Muligens. Og så savnet man en croissantsmulende Audrey Hepburn fra den morgenrøde åpningssekvensen til Breakfast at Tiffany’s. Ellers ingen anmerkninger. Bring denne utstillingen til Norge, snälla nån. (Eller legg ut flere av åpningssekvensene på YouTube.)