Joachim Triers Reprise ble nylig anmeldt i ærverdige The New Yorker. Omtalen var ganske slem (karakteristikker som «pseudo-intellectual», «faux-modernist» og «pastiche» stables oppå hverandre i første setning, og frankofile Trier liker neppe å høre at filmen hans «lacks any trace of the spontaneity, the cinematic savvy, or the self-revealing emotional openness of the French New Wave’s masterworks»), men nok om dét. La oss heller ha det litt moro på den anonyme anmelderens bekostning. I sin iver etter å framstille Trier som en overivrig nybølge-epigon, framsetter hun/han en ganske pussig påstand om navnelikhet: Filmens fiktive forfattergeni Sten Egil Dahl minner visstnok om Jean-Luc Godard i både navn og personlighet, mens Tor Ulven — en annen av protagonistenes litterære helter — «… sounds like ‘Truffaut’».

Godard-teorien kan vi til nød kjøpe. Navnet har i det minste like mange stavelser, og noen av de samme vokalene. Men Ulven? Anmelderen har åpenbart ikke giddet å sjekke Wikipedia. Dessuten må vedkommende ha sittet i en kinosal med utrolig grøtete lyd. Eller har hun/han ganske enkelt tilpasset fonetikken etter sine egne punchlines? Vi smaker på navnet en gang til: Tor Ulven … Tåår Olwen … Trååå Olfen … Troof Ollen … Troof Åll … Trüffåå … Truffaut? Om ikke Trier lar seg smigre, føler vi oss nokså sikre på at Ulven gliser godt fra sin trone i litteraturhimmelen.