Jeg la merke til en ting i den nye Batmanfilmen «The Black Knight» som åpner på kino fredag. Nemlig at «heltene» i filmen (jeg skriver helter i hermetegn og følger tankerekka til fortelleren i The Big Lebowski som sa, «I won’t say hero, cause what’s a hero?») bruker terrorist utelukkende om The Joker, men ingen av de andre skurkene (ingen hermetegn her, vi vet hva en skurk er) i grusomme Gotham. Mafiasjefer, leiemordere, bankranere, bøller — ingen tegn til terror i dem. Bare Jokeren. Fordi? Fordi han ikke er ute hverken penger, dop eller posisjon, bare kaos. Han stjeler fordi han kan. Fordi han liker det. Fordi han kjeder seg. Han vil sette fyr på verden bare for å se den brenne. Han er en terrorist. Men — men — er ikke det rimelig omvendt fra hvordan vi brukder ordet i den såkalte virkeligheten? Kriminelle bander blir først terroristgrupper idet de offentligjør en agenda, eller en ideologi om du vil, som står til oppførselen sin? Noen politiske, økonomiske, religiøse og/eller militære mål bak faenskapet de istandstiller. Mens en som opptrer uten regler, uten mål, bare for kaosets skyld, er en psykopat eller i verste fall massemorder. Er det ikke sånn? Er det? Jeg satt sånn — og sitter for så vidt fortsatt sånn — og lurte på hvorfor Batman & kompani valgte seg Jokeren som sin terrorist.
Tilbake til forsiden