«Cowboyene var ikke hjemme i går kveld, men det var vi og vi fikk besøk av en ensomt vandrende nordmann som lette etter en rolig fest etter tre dager med hurlumhej. Vi kan ikke hjelpe ham med det for vi skal danse til sola kommer opp ved coffin camp og Miriam har malt universet i taket på partyteltet og ved siden av spiller de en utrolig irriterende sang hele dagen lang, men vi trøster oss med kald øl og gleder oss veldig til når When saints go machine skal åpne Orange i morgen. Bare gode ting, fire herlige dager igjen.» — Linn Strømsborg, Null Stress Camp, Roskilde, 2010